Sort of finished the summary
parent
211ef98bc4
commit
36e008f55c
Binary file not shown.
After Width: | Height: | Size: 257 KiB |
Binary file not shown.
After Width: | Height: | Size: 355 KiB |
Binary file not shown.
After Width: | Height: | Size: 153 KiB |
Binary file not shown.
After Width: | Height: | Size: 183 KiB |
Binary file not shown.
After Width: | Height: | Size: 22 KiB |
Binary file not shown.
After Width: | Height: | Size: 1.6 MiB |
|
@ -580,6 +580,196 @@ For en komponent med to terminaler vil vi kun ha disse likningene, men for en ko
|
|||
|
||||
### JFET
|
||||
|
||||
[Animasjon av JFET](http://www-g.eng.cam.ac.uk/mmg/teaching/linearcircuits/jfet.html)
|
||||
|
||||
![JFET sett fra siden](figures/JEFT_Zoom.png)
|
||||
|
||||
En JFET er bygget opp av et lett dopet n-materiale og et tungt dopet p-materiale.
|
||||
Vi får da et deplesjonsorådet mellom disse to, og det er dette vi styrer ved å sette på en spenning på gate-/portterminalen, $v_G$.
|
||||
|
||||
![JFET forenklet](figures/JFET_Analysis.png)
|
||||
|
||||
Det er mulig å "fjerne" bitene med terminalene og kun se på overgangen, med portterminalen.
|
||||
For en liten strøm $i_D$ vil spenningen over transistoren, $v_D$, avta monotont og lineært.
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
#### Pinch-off
|
||||
|
||||
![Pinch off JFET](figures/JEFT_pinchoff.png)
|
||||
|
||||
Vi antar det er et neglisjerbart spenningsfall fra kilde- til brønn kontakten. Vi kobler også porten (gate) til jord, $v_G
|
||||
|
||||
For en liten strøm $i_D$, vi bredden på det ledende $n^+$-området være tilnærmet konstant.
|
||||
|
||||
Ved å øke strømmen $I_D$, spenningen over transistoren, $V_D$, og bredden på deplesjonsområdet ved slukkontakten, $W_D = W(x=0)$, øke.
|
||||
|
||||
Ved kildekontakten vil bredden på deplesjonsområdet, $W_S = W(x=L)$, være tilnærmet uendet.
|
||||
Spenningen fra port til kanalen, $V_x$, vil endre seg med $x$ gjennom transistoren.
|
||||
|
||||
Spenningen over deplesjonsområdet er nå $V_{GD} = -V_D$ og $V_{GS} = 0$.
|
||||
$V_{GD}$ øker med $i_D$, helt til deplesjonsområdet dekker hele bredden av kanalen og vi har oppnådd "pinch-off".
|
||||
|
||||
Strømmen blir sublineær og går over mot metning. Da er det kun spenningen på porten som styrer strømmen gjennom transistoren.
|
||||
|
||||
Dette ligner veldig på å revers forspenne en p-n-overgang.
|
||||
|
||||
#### Portkontroll
|
||||
|
||||
Dersom vi er i metningsområdet, kan vi kontrollere strømmen gjennom transistoren ved hjelp av spenningen på porten.
|
||||
|
||||
Ved å sette $V_{GS} < 0$V kan vi minke strømmen gjennom transistoren, ved å gjøre "pinch-off" større/lengere.
|
||||
|
||||
Vi kan da regne ut bredden av deplesjonsområdet.
|
||||
|
||||
![Bredde av deplesjon i JFET](figures/JFET-GateControl.png)
|
||||
|
||||
Vi kan da bruke bredden av en p-n-overgang til å beregne dette:
|
||||
|
||||
$$ W(x=0) = \sqrt{\frac{2\epsilon(-V_{GD})}{qN_d}} $$
|
||||
|
||||
Pinch off skjer i enden med slukkontakten, med en kombinasjon av $V_G$ og $V_D$.
|
||||
Vi har også at bredden på kanalen er gitt ved:
|
||||
|
||||
$$ h(x=0) = a - W(x=0) $$
|
||||
|
||||
I pinch off har vi $-V_{GD} \equiv V_P$. Vi får da:
|
||||
|
||||
$$ \sqrt{\frac{2\epsilon V_P}{qN_d}} = a $$
|
||||
|
||||
$$ \Rightarrow\quad V_P = \frac{q a^2 N_d}{2\epsilon} $$
|
||||
|
||||
|
||||
Ved å integrere over området, kan vi finne strømmen gjennom transistoren:
|
||||
|
||||
$$ I_D = g_m V_G$$
|
||||
|
||||
Der vi har definert transkonduktansen som:
|
||||
|
||||
$$
|
||||
\begin{align*}
|
||||
g_m &= \frac{\partial I_D(sat.)}{\partial V_G} \\
|
||||
&= G_0 \left[1-\left(-\frac{V_G}{V_P}\right)^\frac{1}{2}\right]
|
||||
\end{align*}
|
||||
$$
|
||||
|
||||
Der vi bruker $G_0 \equiv \frac{2aZ}{\rho L}$.
|
||||
|
||||
|
||||
## MOSFET
|
||||
|
||||
![MOSFET](figures/MOSFET.png)
|
||||
|
||||
### Bakgrunn
|
||||
|
||||
Mest brukte transistoren i bruk i dag.
|
||||
|
||||
Dette er fordi den er veldig allsidig i sin bruk, lett å integrere og er billig å produsere.
|
||||
|
||||
Det finens to typer MOSFET.
|
||||
|
||||
* **Enchancement mode** eller **n-channel MOS** (forkortet **nMOS**).
|
||||
* God til å trekke signalet mot "OFF".
|
||||
* **Depletion mode** eller **p-channel MOS** (forkortet **pMOS**).
|
||||
* Gid til å trekke signalet mot "ON".
|
||||
|
||||
Tilsammen utgjør de **cMOS**, som er **complimentary MOS**.
|
||||
|
||||
### Ideell MOS kondensator
|
||||
|
||||
![Ideell MOS](figures/idealMOS.png)
|
||||
|
||||
$$
|
||||
\begin{align*}
|
||||
Q_d &= qN_A W_m \\
|
||||
&= -2 \sqrt{\epsilon_s q N_A \Phi_F} \\
|
||||
&= 2 \sqrt{\epsilon_s N_a k_B T \ln\left(\frac{N_A}{n_i}\right)}
|
||||
\end{align*}
|
||||
$$
|
||||
|
||||
#### Arbeidsfunksjon
|
||||
|
||||
Metall-Oksid-overgangen:
|
||||
|
||||
$$ q\Phi_m = oxide\ CB_{min} -E_{F_m} $$
|
||||
|
||||
Oksid-Silikon-overgangen:
|
||||
|
||||
$$ q\Phi_s = oxide\ CB_{min} -E_{F_s} $$
|
||||
|
||||
I en ideell MOS:
|
||||
|
||||
$$ \Phi_m \equiv \Phi_s $$
|
||||
|
||||
Definerer deretter et potensiale, $\phi_f \equiv \frac{E_i - E_{F_s}}{q}$, som beskiver dopingen til silikonet.
|
||||
|
||||
#### Sterk inversjon
|
||||
|
||||
Sterk inversjon er definert når et p-type materiale er like mye n-type som p-type.
|
||||
|
||||
Maksimal deplesjonsbredde:
|
||||
|
||||
$$ W_m = \sqrt{\frac{2 \epsilon_s \phi_s}{q N_a}} $$
|
||||
|
||||
Sterk inversjon når:
|
||||
|
||||
$$ \phi_s = 2\phi_F = 2\frac{k_B T}{q} \ln\left(\frac{N_A}{n_i}\right)$$
|
||||
|
||||
|
||||
#### Terskelspenning
|
||||
|
||||
Terskelspenningen er da gitt ved:
|
||||
|
||||
$$ V_T = -\frac{Q_d}{C_i} + 2\phi_F $$
|
||||
|
||||
#### Effektive arbeidsfunksjoner
|
||||
|
||||
For "flat band contitions", $\phi_s=0$, må vi sette på en spenning $V_{FB}$.
|
||||
|
||||
$$ V_{FB} = \Phi_{ms} = \Phi_{m} - \Phi_{s} $$
|
||||
|
||||
For reelle MOS, vil vi få noen bidrag fra urenheter og unøyaktigheter.
|
||||
|
||||
$$ V_{FB} = \Phi_{ms} -\frac{Q_i}{C_i} $$
|
||||
|
||||
$$ V_T = \Phi_{ms} -\frac{Q_i}{C_i} -\frac{Q_d}{C_i} + 2\phi_F $$
|
||||
|
||||
|
||||
#### Forspenning på substratet
|
||||
|
||||
Ved å sette på en spenning på substratet eller bulken, kan vi endre på oppførselen og terskelspenningen til transistoren.
|
||||
|
||||
$$ V_T' = \Phi_{ms} -\frac{Q_i}{C_i} -\frac{Q_d'}{C_i} + 2\phi_F $$
|
||||
|
||||
Der
|
||||
|
||||
$$ Q_d' = -\sqrt{2\epsilon_s q N_a (2\phi_F - V_B)} $$
|
||||
|
||||
|
||||
## Bipolar transistor
|
||||
|
||||
### Virkemåte
|
||||
|
||||
Baserer seg på strømmen av minoritetsladninger. Den styres av rekombinasjonen av elektron og hull i baseområdet.
|
||||
|
||||
Collectorstrømmen er basert på hull som diffunderer gjennom transistoren.
|
||||
|
||||
![BJT currents](figures/BJT_Carriers.png)
|
||||
|
||||
![BJT Minority Charge](figures/monirityDist.png)
|
||||
|
||||
### Forenklinger (for p$^+$-n-p)
|
||||
|
||||
1. Injeserte hull i basen beveger seg fra B -> E bare ved hjelp av diffusjon.
|
||||
2. Emitterstrømmen er bare strømmen fra injeserte hull i emitter. Krever en p$^+$-n-overgang.
|
||||
3. Den reverse metningsstrømmen i collectorkontaken kan neglisjeres.
|
||||
4. Generasjon/rekominasjon i emitter/collector er neglisjerbare (ideell diode).
|
||||
5. Uniform strøm gjennom overgangene. Strømmen beveger seg ish bare i en retning.
|
||||
6. Alle strømmer og spenninger er Steady State.
|
||||
|
||||
### Operasjon
|
||||
|
||||
![BJT operation modes](figures/BJTFourModes.png)
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
|
|
@ -38,4 +38,4 @@ blockquote {
|
|||
.nav>li>a:hover {
|
||||
text-decoration: none;
|
||||
background-color: #eee;
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
|
Loading…
Reference in New Issue