425 lines
9.0 KiB
Markdown
425 lines
9.0 KiB
Markdown
---
|
|
title: "Oppsumering av MFEL3010"
|
|
description: "Det meste du trenger å vite om MFEL3010, høsten 2020."
|
|
date: 2020-11-24
|
|
---
|
|
|
|
## Celler, vev og organer
|
|
|
|
Du er laget av mange milioner av celler.
|
|
|
|
|
|
|
|
### Celler
|
|
|
|
![Celler](figures/cellInBody.png)
|
|
|
|
Cellene er definert av deres membraner.
|
|
Denne er laget av fett, og er derfor ikke vannløselig
|
|
|
|
#### Nukleus
|
|
|
|
Stort sett allt DNAet er lokaslisert her
|
|
|
|
* Celler: 10-50micro meter
|
|
* Kromosoner: 2n
|
|
* DNA: 2m
|
|
* Orgaiske basepar: 3000 millioner
|
|
|
|
#### DNA
|
|
|
|
Består av basepar, disse er komplimentære
|
|
|
|
* Thymine - Adenine
|
|
* Guanine - Cytosine
|
|
|
|
Covalent bonding
|
|
|
|
Siden de er komplimentære, deles DNA i to, og kan replikeres.
|
|
Ene halvdelen heter RNA.
|
|
|
|
Flere faser:
|
|
1. G1 - Normal
|
|
2. S - DNA replikeres
|
|
3. G2 - Normal
|
|
4. Celledeling
|
|
|
|
DNA er pakket sammen i kromosomer.
|
|
|
|
46 kromosomer:
|
|
* 23 fra spermcellen
|
|
* 23 fra eggcellen
|
|
* 44 somatiske
|
|
* 2 sex kromosomer
|
|
* Bestemmer kjønnet
|
|
* Xy er mann, XX er kvinne
|
|
|
|
|
|
#### Celledeling
|
|
|
|
![Celledeling](figures/celledeling.png)
|
|
|
|
Brukes for å holde informasjon vedlike
|
|
|
|
|
|
#### Mutasjoner
|
|
|
|
Kan skje ved celledeling. Kan hande at den begynner å produsere et ødelagt protein, eller ikke noe protein.
|
|
|
|
Dersom DNA er ødelagt nok, kan det skje sykdommer, feks. kreft.
|
|
|
|
|
|
#### Befruktning
|
|
|
|
Meiose
|
|
|
|
#### Protein syntese
|
|
|
|
DNA deles opp i RNA, og dette leses av et enzym og danner en aminosyre som brukes til å lage et protein.
|
|
|
|
mRNA taes ut av nukleusen, for å lage proteiner.
|
|
|
|
#### Aminosyrer
|
|
|
|
Finnes 21 aminosyrer.
|
|
Alle har samme enkle struktur.
|
|
|
|
9 av syrene må vi mennesker få i oss gjennom kostholdet vårt, resten kan lages i kroppen.
|
|
|
|
Har Peptide bindinger, kovalente bindinger. Når to aminosyrer kobles sammen, får vi en lengere sekvens og et vannmolekyl.
|
|
|
|
#### Gener
|
|
|
|
De funksjonelle bitene av DNA.
|
|
|
|
Hvert gen har "oppskriften" på ish et protein.
|
|
|
|
#### Ribosomer
|
|
|
|
Består av protein og RNA. Kobler seg på mRNA.
|
|
Det er ribosomene som lager proteinet.
|
|
|
|
Samler inn tRNA som kobler seg på mRNA, og danner et protein.
|
|
|
|
![Ribosomer](figures/ribosom.png)
|
|
|
|
#### tRNA
|
|
|
|
Sitter på enden av aminosyrene og bidrar til å lage et protein.
|
|
|
|
Er like mange tRNA typer som det er kombinasjoner av tre baser, som er 4^3 = 64.
|
|
|
|
Dette skjer inne i et ribosom.
|
|
|
|
#### Virus
|
|
|
|
En "pakke" med genetisk materiale, som kommer seg inn i en celle og bruker den til å lage kopier av seg selv.
|
|
|
|
* DNA virus - Replication -> transcription -> Translation
|
|
* RNA virus - Replication -> Translation
|
|
* Retrovirus - Reverse Transcription -> Replication -> Transcription -> Translation
|
|
|
|
#### Mutator gener
|
|
|
|
Kan reparere DNA eller fjerne uønskede mutasjoner.
|
|
|
|
Enten ved å fikse DNA eller ødelegge cellen.
|
|
|
|
![Mutator gener](figures/mutatorGenes.png)
|
|
|
|
|
|
#### Proteinstruktur
|
|
|
|
Primærstruktur, er bare en rekke aminosyrer.
|
|
|
|
Sekundærstrukturen er enten en helix eller "flate", bygget opp med hydrogen.
|
|
|
|
Tertiary er bøying og bretting
|
|
|
|
Quaternary er å koble med fler molekyler.
|
|
|
|
#### Proteins funksjon
|
|
|
|
* Struktur
|
|
* Transport/lagring
|
|
* Hormoner
|
|
* Contractile
|
|
* Antistoffer
|
|
* Enzymer
|
|
* Genregulering
|
|
* Receptor
|
|
|
|
#### Organeller
|
|
|
|
Små strukturer med spesifikke funksjoner.
|
|
|
|
De fleste har en membran for å skille seg fra cytoplasmaen.
|
|
|
|
#### Mitokondrier
|
|
|
|
Primære energikilden til cellen. Inneholder eget DNA.
|
|
|
|
![Mitokondrie](figures/mitokondrie.png)
|
|
|
|
Genererer Pyruvate fra glukose. Lager også 2 ATP.
|
|
Dersom vi videre kombinerer 2 oksygen med 2 pyruvate får vi 38 ATP.
|
|
|
|
|
|
|
|
#### ATP
|
|
|
|
Den primære energibæreren.
|
|
|
|
Blir til ADP når ATP er brukt.
|
|
|
|
Kan lage ATP fra glukose, per glukose får vi to ATP.
|
|
|
|
* Anarobisk - trenger ikke oksygen, lager ikke veldig mye ATP
|
|
* Arobisk - trenger oksygen, men lager mye mer ATP.
|
|
|
|
#### Cellemembranen
|
|
|
|
![Cellemembranen](figures/celleMembran.png)
|
|
|
|
#### Natrium-Kalium-pumpen
|
|
|
|
En viktig ting er Natrium-Kalium-pumpe, da denne genererer et elektrisk felt mellom utsiden og innsiden av cellen.
|
|
Ca 70mV.
|
|
|
|
![Celle med Natrium-Kalium](figures/celleMedKaliumNatrium.png)
|
|
|
|
Dette brukes til å sende et elektisk signal via celler.
|
|
|
|
|
|
### Vev
|
|
|
|
* Ectoderm
|
|
* Hud, og nerver
|
|
* Mesoderm
|
|
* Muskler
|
|
* Sjelettet
|
|
* reproduksjon
|
|
* Endoderm
|
|
* Innsiden av magen og lignende
|
|
|
|
### Organer
|
|
|
|
![Organer i kroppen](figures/oragnsOfTheBody.png)
|
|
|
|
|
|
|
|
## Nervesystemet
|
|
|
|
To hoveddeler:
|
|
* Sentralnervesystemet
|
|
* Perifirinervesystemet
|
|
|
|
Sensoser fra muskler, ledd og organer. Sender signaler inn i nervesystemet
|
|
|
|
Somatiske nervesystemet:
|
|
* Det du kan styre selv
|
|
|
|
Autonome nærvesystemet:
|
|
* Det som gjør seg selv, som insulin og pusting.
|
|
|
|
### Nerveceller
|
|
|
|
Én hovedfunksjon, lede strøm (signaler) i en retning.
|
|
|
|
Rundt nervecellene ligger det *myelin*, det øker signalhastighet.
|
|
|
|
Finnes en sykdom som fjerner myelin, "Multiple sclerosis".
|
|
Dette er en autoimun prosess.
|
|
|
|
### Dendritter
|
|
|
|
Mottar signalet fra en annen nervecelle. Ligger på "hodet" i nervecellen.
|
|
|
|
### Synapser
|
|
|
|
Koblingen mellom to nerverceller.
|
|
Starter med et signal som beveger seg gjennom cellen.
|
|
Synapsen sender ut Ca, som kan binde seg til neste celle. Sender signalet videre.
|
|
|
|
Signalet overføres med diffusjon. Og transmitterene fjernes enten med enzymer eller bare flyter vekk.
|
|
|
|
Det finens flere stoffer som kan stimulere eller forhindre synapser:
|
|
Feks, nikotin, morfin, nervegass, butolin
|
|
|
|
### Perifirinerversystemet
|
|
|
|
Nerveceller kommer ut i fra ryggen, og noe fra hjernen. Disse samler seg raskt, spesielt ved armer og bein.
|
|
|
|
Har "sensorer" som kan "lese" omverdenen og hvordan du er.
|
|
|
|
### Motorenheter
|
|
|
|
Kan nerveceller kan være koblet til få eller veldig mange muskelceller.
|
|
Kommer ann på hvor fin motorisk det må være.
|
|
|
|
### Sentralnervesystemet
|
|
|
|
Grått materiale:
|
|
* Stort sett celler
|
|
|
|
Hvitt materiale:
|
|
* Stort sett axioner, med myelin, så egentlig bare fett.
|
|
|
|
![Grått og hvitt materiale](figures/graywhitematerialBrain.png)
|
|
|
|
Væske for å beskytte hjernen og ryggen.
|
|
|
|
Ryggen inneholder mye av det autonome nervesystemet.
|
|
|
|
Høyre hjernedel føler og styrer venstre halvdel av kroppen. Motsatt med venstre halvdel.
|
|
|
|
|
|
### Hjernen
|
|
|
|
* Cerebrum
|
|
* Cortex
|
|
* Thalamus
|
|
* Basal ganglia/limbic
|
|
* Celebellum
|
|
* Hjernestammen
|
|
|
|
![Hjernen](figures/theBrain.png)
|
|
|
|
#### Cortex
|
|
|
|
Sentral for bevisthet, endestoppet for alle sensorsystemer.
|
|
|
|
Forontallappen:
|
|
* Hjem for all logikk
|
|
* Intensjoner
|
|
* Konsekvenser
|
|
|
|
Motorområdet:
|
|
* Kan bestå av flere deler av hjernen dersom det er komplekst.
|
|
* Cerebellum
|
|
* Bruker både innkommende og utgående signaler
|
|
* Koordinasjon
|
|
|
|
Sensorområdet:
|
|
* Thalamus
|
|
* Hovedsenter for sensorer
|
|
|
|
Limbiske system:
|
|
* Eldste systemet
|
|
* Følelser
|
|
* Regulering av ymse systemer
|
|
* Interagerer med det autonome systemet, hormoner, thalamus og minneprosessering.
|
|
* Amygdala
|
|
* Raske reaksjoner, før bevistheten tar over.
|
|
* Aggresjon, og andre følelser
|
|
* Sosial aktivitet
|
|
|
|
#### Hippocampus
|
|
|
|
Prosessere opplevelser til langtidsminnet.
|
|
|
|
Minnet:
|
|
* Korttidshukommelsen
|
|
* Arbeidsminnet
|
|
* "RAM"
|
|
* Langtidshukommelse
|
|
* Deklareringsminnet
|
|
* Ting som kan lagres verbalt
|
|
* Teori
|
|
* Prosedyreminnet
|
|
* Evner
|
|
* Måter å gjøre ting på
|
|
|
|
## Hjerte og sirkulajson
|
|
|
|
### Blodet
|
|
|
|
* Plasma (55%)
|
|
* Vann
|
|
* Elektrolytter
|
|
* Proteiner
|
|
* Celler (45%)
|
|
* Hvite
|
|
* Blodplater
|
|
* Røde blodceller
|
|
|
|
### Hjertet
|
|
|
|
Blod kommer fra kroppen, inn i høyre atrium, inn i lungene, deretter inn i venstre atrium. Etter dette kommer det friskt blod ut i kroppen.
|
|
|
|
Slagvolum (SV) = "End diastolic volume" (EDV) - "End systolic volume" (ESV) (ml)
|
|
|
|
Cardiac output (SV) = SV * Heart rate (HR) (l/min)
|
|
|
|
Ejection fraction (EF)= SV / EDV (%)
|
|
|
|
| | (3,5-5L/min) | (12-20L/min) |
|
|
| Bevegelse av blod | Hvile | Trening |
|
|
| :------------------ | -----------: | -----------: |
|
|
| Fordøyelse og lever | 24% | 1% |
|
|
| Muskler | 21% | 88% |
|
|
| Nyerer | 19% | 1% |
|
|
| Hjerne | 13% | 3% |
|
|
| Hud | 8% | 2% |
|
|
| Hjerte | 3% | 4% |
|
|
|
|
#### Hjertesykel
|
|
|
|
Systole
|
|
* Hjertet trekker seg sammen
|
|
* Trykket øker
|
|
* Blod sendes inn i ateriene
|
|
|
|
Diastole
|
|
* Hjertet slapper av
|
|
* Trykket synker
|
|
* Hjertet fylles med blod
|
|
|
|
1. Isovolumisk sammentrekning (trykket øker)
|
|
2. Utsending av blod (trykket synker)
|
|
3. Isovolumisk avslapping
|
|
4. Diastolisk fylling
|
|
* Tidlig fylling
|
|
* Diastase
|
|
* Etterfylling
|
|
|
|
|
|
##### Blodtrykk
|
|
|
|
Blod flyter fra høyt til lavt trykk.
|
|
|
|
Hjertet skiller mellom høyt og lavt trykk med hjerteklaffer.
|
|
Ut ifra atrium til ventrikkel.
|
|
|
|
* Parasympatetisk økning
|
|
* Forhindrer sympatisk aktivitet
|
|
* Senker hjerterytmen og blodtrykk
|
|
* Brukes når vi slapper av, spiser og sover
|
|
* Sympatisk økning
|
|
* Forhindrer parasympatetisk aktivitet
|
|
* Økerhjerterytmen og blodtrykket
|
|
* Generell fysisk aktivitet
|
|
* Flight or fight
|
|
|
|
Sykdom med høyt blodtrykk heter hypertension.
|
|
|
|
|
|
### Blodårer
|
|
|
|
![Blodårer](figures/blodårer.png)
|
|
|
|
## Epidemiologi
|
|
|
|
> Epidemiologi er læren om befolkningshelse, sykdommers forløp, årsak og konsekvens, utbredelse og demografi.
|
|
|
|
* Finne årsaker til sykdom
|
|
* Miljø
|
|
* Genetisk
|
|
* En rekke andre faktorer
|
|
* Evaluere effekten av forebygginger
|
|
* Diet, trening, vaksiner etc.
|
|
* Studere sykdomers naturlige årsak
|
|
* Generell folkehelse
|
|
|
|
|