New Theme
This commit is contained in:
BIN
courses/tfe4146/summary/figures/pnNatural.png
Normal file
BIN
courses/tfe4146/summary/figures/pnNatural.png
Normal file
Binary file not shown.
|
After Width: | Height: | Size: 8.6 KiB |
@@ -1,5 +1,4 @@
|
||||
---
|
||||
layout: lecture
|
||||
title: "Oppsumering av TFE4146"
|
||||
description: Oppsummering av faget TFE4146 høsten 2020.
|
||||
math: true
|
||||
@@ -7,11 +6,11 @@ permalink: /:path
|
||||
date: 2020-11-20
|
||||
---
|
||||
|
||||
{% include toc.html %}
|
||||
{% include utilities/toc.html %}
|
||||
|
||||
# Grunnleggende om halvledere
|
||||
## Grunnleggende om halvledere
|
||||
|
||||
## Historie
|
||||
### Historie
|
||||
|
||||
* **1830** - Mekanisk
|
||||
* **1944** - Elektromekanisk
|
||||
@@ -24,26 +23,26 @@ date: 2020-11-20
|
||||
Moores lov forutser hvor mange transistorer det er plass til per areal.
|
||||
Skal dobles hver 18-24 måneder.
|
||||
|
||||
## Halvledere
|
||||
### Halvledere
|
||||
|
||||

|
||||
|
||||
## Atomer og elektroner
|
||||
### Atomer og elektroner
|
||||
|
||||
### Uskarphetsrelasjonen
|
||||
#### Uskarphetsrelasjonen
|
||||
|
||||
$$ \Delta x \cdot \delta p_x \geq \frac{\hbar}{2} $$
|
||||
|
||||
### Paulti prinsippet
|
||||
#### Paulti prinsippet
|
||||
|
||||
> To like fermioner kan ikke ha den samme kvantetilstanden.
|
||||
|
||||
### Schrödingers likning
|
||||
#### Schrödingers likning
|
||||
|
||||
|
||||
$$ - \frac{\hbar ^2}{2m}\frac{\partial^2 \Psi(x,t)}{\partial x^2} + V(x)\Psi(x,t) = -\frac{\hbar}{j}\frac{\hbar ^2}{2m}\frac{\partial \Psi(x,t)}{\partial t} $$
|
||||
|
||||
#### Løsninger
|
||||
##### Løsninger
|
||||
|
||||
$$ \psi(x) = Ae^{\pm ikx} \quad E= \frac{\hbar^2 k^2}{2m}$$
|
||||
|
||||
@@ -54,14 +53,14 @@ Partikkel i en "boks".
|
||||

|
||||
|
||||
|
||||
## Effektiv masse
|
||||
### Effektiv masse
|
||||
|
||||
$$ m^* = \frac{\hbar ^2}{\frac{d^2 E}{d k^2}} $$
|
||||
|
||||
Ser på krumningen til energien i k-rommet.
|
||||
Høy kromming er liten effektiv masse, og vica versa.
|
||||
|
||||
## Intrisisk materiale
|
||||
### Intrisisk materiale
|
||||
|
||||
Inneholder bare en type materiale.
|
||||
|
||||
@@ -73,25 +72,25 @@ Og $n_i$ er den intrisiske elektrontettheten, målt i $\text{cm}^{-3}$.
|
||||
|
||||

|
||||
|
||||
## Ekstrinsiske materialer
|
||||
### Ekstrinsiske materialer
|
||||
|
||||
Disse er intrinsiske materialer som er dopet med et donor eller akseptor materiale.
|
||||
|
||||
I Si er det typisk As (Arsenik, donor), eller B (Bor, akseptor).
|
||||
|
||||
### n-type
|
||||
#### n-type
|
||||
|
||||
$$ n_0 \gg p_0,n_i $$
|
||||
|
||||
Der $n_0$ er elektrontettheten i termisk likevekt.
|
||||
|
||||
### p-type
|
||||
#### p-type
|
||||
|
||||
$$ p_0 \gg n_0,n_i $$
|
||||
|
||||
Der $n_0$ er elektrontettheten i termisk likevekt.
|
||||
|
||||
## Elektron-Hull-par i intrinsiske materialer
|
||||
### Elektron-Hull-par i intrinsiske materialer
|
||||
|
||||
Elektroner og hull genereres og rekominerer kontinuerlig.
|
||||
|
||||
@@ -100,7 +99,7 @@ $$ r_i = \alpha n_0 p_0 = \alpha n_i^2 = g_i $$
|
||||
|
||||

|
||||
|
||||
## Bærertetthet
|
||||
### Bærertetthet
|
||||
|
||||
Hvordan beskrive hvordan $e^-$ og $h^+$ er fordelt i CB og VB.
|
||||
|
||||
@@ -119,17 +118,17 @@ Finnes flere typer
|
||||
$$ N_C(E) = 4\pi \left(\frac{2m^*}{h^2}\right)^{\frac{3}{2}}\cdot E^\frac{1}{2} $$
|
||||
|
||||
|
||||
### Fermi-Dirac
|
||||
#### Fermi-Dirac
|
||||
|
||||
$$ f(E) = \frac{1}{1 + \exp{\frac{E - E_F}{k_B T}}} $$
|
||||
|
||||
#### Fermi-Dirac ved forskjellige dopinger
|
||||
##### Fermi-Dirac ved forskjellige dopinger
|
||||

|
||||
|
||||
I et intrinsisk materiale ligger fordelingen midt i båndapet.
|
||||
For en n-type doping vil fordelingen bevege seg mot CB, og i p-type vil den bevege seg mot VB.
|
||||
|
||||
### Frie elektroner og hull
|
||||
#### Frie elektroner og hull
|
||||
|
||||
Ved å se på "summen" av elektrontilstander, $ N_C $ og sannsynligheten for å finne dem der.
|
||||
|
||||
@@ -145,7 +144,7 @@ $$ n_0 = N_c e^{-\frac{E_C - E_F}{k_B T}}, \qquad N_c = 2\left(\frac{2\pi m_n^*
|
||||
|
||||
$$ p_0 = N_v e^{-\frac{E_F - E_V}{k_B T}}, \qquad N_v = 2\left(\frac{2\pi m_p^* k_B T}{h^2}\right)^\frac{3}{2} $$
|
||||
|
||||
### Noen resultater
|
||||
#### Noen resultater
|
||||
|
||||
$$ n_0 p_0 = N_c N_v e^{-\frac{E_g}{k_B T}} $$
|
||||
$$ n_i p_i = N_c N_v e^{-\frac{E_g}{k_B T}} $$
|
||||
@@ -161,11 +160,11 @@ $$ n_0 = n_i e^{-\frac{E_F - E_i}{k_B T}} $$
|
||||
$$ p_0 = n_i e^{-\frac{E_i - E_F}{k_B T}} $$
|
||||
|
||||
|
||||
### Noen eksempler på bærertetthet
|
||||
#### Noen eksempler på bærertetthet
|
||||
|
||||

|
||||
|
||||
## Drift av ladningsbærere
|
||||
### Drift av ladningsbærere
|
||||
|
||||
Drifter i alle retninger, ikke noen som er preferert. Litt som en biesverm.
|
||||
|
||||
@@ -180,7 +179,7 @@ Der
|
||||
|
||||
$$ \mu_n = \frac{q \tau}{m_n^*} \quad \text{og} \quad \mu_p = \frac{q \tau}{m_p^*} $$
|
||||
|
||||
## Hall-effekten
|
||||
### Hall-effekten
|
||||
|
||||
Halleffekten kan brukes til å se på mobiliteten til majoritetsladningsbærerene. F.eks. hull i p-type er majoritetsladningsbærere.
|
||||
|
||||
@@ -206,7 +205,7 @@ Som gir følgende
|
||||
|
||||
$$ p_0 = \frac{I_x B_z}{q t V_{AB}} $$
|
||||
|
||||
## Diffusjon
|
||||
### Diffusjon
|
||||
|
||||
Natrulig prosess , som å blande melk i kaffe/te eller hvordan oksygen tas opp i kroppen.
|
||||
|
||||
@@ -216,7 +215,7 @@ To viktige parameter i diffusjon:
|
||||
* Spredningstiden $\tau$, gjennomsnittlig spredningsintervall
|
||||
* Spredningslengden $\bar{l}$, gjennomsnittlig lengde mellom spredninger
|
||||
|
||||
### Elektronfluxen gitt av diffusjon
|
||||
#### Elektronfluxen gitt av diffusjon
|
||||
|
||||
For elektroner:
|
||||
|
||||
@@ -228,7 +227,7 @@ $$ \phi_p(x) = -D_p \frac{dp(x)}{dx}, \quad \text{der } D_n = \frac{\bar{l}^2}{
|
||||
|
||||
$D_n$ og $D_p$ kalles diffusjonskonstantene.
|
||||
|
||||
### Strømmen gitt av diffusjon
|
||||
#### Strømmen gitt av diffusjon
|
||||
|
||||
For elektroner:
|
||||
|
||||
@@ -238,7 +237,7 @@ For hull:
|
||||
|
||||
$$ J_p^\text{diff} = -q D_p \frac{dp(x)}{dx} $$
|
||||
|
||||
### Strømmen gitt av diffusjon med påsatt elektrisk felt
|
||||
#### Strømmen gitt av diffusjon med påsatt elektrisk felt
|
||||
|
||||
For elektroner:
|
||||
|
||||
@@ -252,7 +251,7 @@ Der summen av disse gir den totale strømmen:
|
||||
|
||||
$$ J(x) = J_n(x) + J_p(x) $$
|
||||
|
||||
## Einsteinrealasjonen
|
||||
### Einsteinrealasjonen
|
||||
|
||||
> I termisk likevekt går det ingen netto strøm. Dermed må det settes opp et E-felt for å kompensere driftsstrømmen.
|
||||
|
||||
@@ -271,7 +270,7 @@ Dermed får vi Einsteinrelasjonen:
|
||||
$$ \frac{D}{\mu} = \frac{k_B T}{q} $$
|
||||
|
||||
|
||||
## Kontinuitetslikningen
|
||||
### Kontinuitetslikningen
|
||||
|
||||
Viser sammenheng mellom endring i hulltetthet og strømmenm gjennom et areale.
|
||||
|
||||
@@ -282,7 +281,7 @@ $$ \frac{\partial \delta n(x,t)}{\partial t} = \phantom{-}\frac{1}{q}\frac{\part
|
||||
$$ \frac{\partial \delta p(x,t)}{\partial t} = -\frac{1}{q}\frac{\partial J_p(x,t)}{\partial x} - \frac{\delta p}{\tau_p} $$
|
||||
|
||||
|
||||
## Steady State
|
||||
### Steady State
|
||||
|
||||
Anta det lyses, med konstant effekt, på ene enden av en bit med n-type halvleder.
|
||||
|
||||
@@ -308,7 +307,7 @@ Og med grensebetingelser, $\delta p(x=0) = \Delta p$ og $\delta p(x \rightarrow
|
||||
$$ \delta p(x) = \Delta p \exp{\frac{-x}{L_p}} $$
|
||||
|
||||
|
||||
## Haynes-Shockley eksperimentet
|
||||
### Haynes-Shockley eksperimentet
|
||||
|
||||
Eksperiment som gir informasjon om minoritetsladningsbærere.
|
||||
|
||||
@@ -322,4 +321,13 @@ Ved å deretter sende inn en lyspuls på ene enden, vil det kunne detekteres en
|
||||

|
||||
|
||||
|
||||
# PN-overganger
|
||||
## PN-overganger
|
||||
|
||||
Vi vet at bitene i ugangspunlket er nøytrale.
|
||||
Dermed ved termisk likevekt er følgende sant.
|
||||
|
||||
$$ \frac{d E_F}{ d x} = 0 $$
|
||||
|
||||
$$ n_n \gg n_p $$
|
||||
|
||||
$$ p_p \gg p_n $$
|
||||
Reference in New Issue
Block a user