Restructure of files
BIN
ntnu/20h/mfel3010/summary/figures/blodårer.png
Normal file
|
After Width: | Height: | Size: 290 KiB |
BIN
ntnu/20h/mfel3010/summary/figures/cellInBody.png
Normal file
|
After Width: | Height: | Size: 727 KiB |
BIN
ntnu/20h/mfel3010/summary/figures/celleMedKaliumNatrium.png
Normal file
|
After Width: | Height: | Size: 412 KiB |
BIN
ntnu/20h/mfel3010/summary/figures/celleMembran.png
Normal file
|
After Width: | Height: | Size: 235 KiB |
BIN
ntnu/20h/mfel3010/summary/figures/celledeling.png
Normal file
|
After Width: | Height: | Size: 3.7 MiB |
BIN
ntnu/20h/mfel3010/summary/figures/graywhitematerialBrain.png
Normal file
|
After Width: | Height: | Size: 222 KiB |
BIN
ntnu/20h/mfel3010/summary/figures/mitokondrie.png
Normal file
|
After Width: | Height: | Size: 846 KiB |
BIN
ntnu/20h/mfel3010/summary/figures/mutatorGenes.png
Normal file
|
After Width: | Height: | Size: 129 KiB |
BIN
ntnu/20h/mfel3010/summary/figures/oragnsOfTheBody.png
Normal file
|
After Width: | Height: | Size: 382 KiB |
BIN
ntnu/20h/mfel3010/summary/figures/ribosom.png
Normal file
|
After Width: | Height: | Size: 518 KiB |
BIN
ntnu/20h/mfel3010/summary/figures/theBrain.png
Normal file
|
After Width: | Height: | Size: 604 KiB |
424
ntnu/20h/mfel3010/summary/summary.md
Normal file
@@ -0,0 +1,424 @@
|
||||
---
|
||||
title: "Oppsumering av MFEL3010"
|
||||
description: "Det meste du trenger å vite om MFEL3010, høsten 2020."
|
||||
date: 2020-11-24
|
||||
---
|
||||
|
||||
## Celler, vev og organer
|
||||
|
||||
Du er laget av mange milioner av celler.
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
### Celler
|
||||
|
||||

|
||||
|
||||
Cellene er definert av deres membraner.
|
||||
Denne er laget av fett, og er derfor ikke vannløselig
|
||||
|
||||
#### Nukleus
|
||||
|
||||
Stort sett allt DNAet er lokaslisert her
|
||||
|
||||
* Celler: 10-50micro meter
|
||||
* Kromosoner: 2n
|
||||
* DNA: 2m
|
||||
* Orgaiske basepar: 3000 millioner
|
||||
|
||||
#### DNA
|
||||
|
||||
Består av basepar, disse er komplimentære
|
||||
|
||||
* Thymine - Adenine
|
||||
* Guanine - Cytosine
|
||||
|
||||
Covalent bonding
|
||||
|
||||
Siden de er komplimentære, deles DNA i to, og kan replikeres.
|
||||
Ene halvdelen heter RNA.
|
||||
|
||||
Flere faser:
|
||||
1. G1 - Normal
|
||||
2. S - DNA replikeres
|
||||
3. G2 - Normal
|
||||
4. Celledeling
|
||||
|
||||
DNA er pakket sammen i kromosomer.
|
||||
|
||||
46 kromosomer:
|
||||
* 23 fra spermcellen
|
||||
* 23 fra eggcellen
|
||||
* 44 somatiske
|
||||
* 2 sex kromosomer
|
||||
* Bestemmer kjønnet
|
||||
* Xy er mann, XX er kvinne
|
||||
|
||||
|
||||
#### Celledeling
|
||||
|
||||

|
||||
|
||||
Brukes for å holde informasjon vedlike
|
||||
|
||||
|
||||
#### Mutasjoner
|
||||
|
||||
Kan skje ved celledeling. Kan hande at den begynner å produsere et ødelagt protein, eller ikke noe protein.
|
||||
|
||||
Dersom DNA er ødelagt nok, kan det skje sykdommer, feks. kreft.
|
||||
|
||||
|
||||
#### Befruktning
|
||||
|
||||
Meiose
|
||||
|
||||
#### Protein syntese
|
||||
|
||||
DNA deles opp i RNA, og dette leses av et enzym og danner en aminosyre som brukes til å lage et protein.
|
||||
|
||||
mRNA taes ut av nukleusen, for å lage proteiner.
|
||||
|
||||
#### Aminosyrer
|
||||
|
||||
Finnes 21 aminosyrer.
|
||||
Alle har samme enkle struktur.
|
||||
|
||||
9 av syrene må vi mennesker få i oss gjennom kostholdet vårt, resten kan lages i kroppen.
|
||||
|
||||
Har Peptide bindinger, kovalente bindinger. Når to aminosyrer kobles sammen, får vi en lengere sekvens og et vannmolekyl.
|
||||
|
||||
#### Gener
|
||||
|
||||
De funksjonelle bitene av DNA.
|
||||
|
||||
Hvert gen har "oppskriften" på ish et protein.
|
||||
|
||||
#### Ribosomer
|
||||
|
||||
Består av protein og RNA. Kobler seg på mRNA.
|
||||
Det er ribosomene som lager proteinet.
|
||||
|
||||
Samler inn tRNA som kobler seg på mRNA, og danner et protein.
|
||||
|
||||

|
||||
|
||||
#### tRNA
|
||||
|
||||
Sitter på enden av aminosyrene og bidrar til å lage et protein.
|
||||
|
||||
Er like mange tRNA typer som det er kombinasjoner av tre baser, som er 4^3 = 64.
|
||||
|
||||
Dette skjer inne i et ribosom.
|
||||
|
||||
#### Virus
|
||||
|
||||
En "pakke" med genetisk materiale, som kommer seg inn i en celle og bruker den til å lage kopier av seg selv.
|
||||
|
||||
* DNA virus - Replication -> transcription -> Translation
|
||||
* RNA virus - Replication -> Translation
|
||||
* Retrovirus - Reverse Transcription -> Replication -> Transcription -> Translation
|
||||
|
||||
#### Mutator gener
|
||||
|
||||
Kan reparere DNA eller fjerne uønskede mutasjoner.
|
||||
|
||||
Enten ved å fikse DNA eller ødelegge cellen.
|
||||
|
||||

|
||||
|
||||
|
||||
#### Proteinstruktur
|
||||
|
||||
Primærstruktur, er bare en rekke aminosyrer.
|
||||
|
||||
Sekundærstrukturen er enten en helix eller "flate", bygget opp med hydrogen.
|
||||
|
||||
Tertiary er bøying og bretting
|
||||
|
||||
Quaternary er å koble med fler molekyler.
|
||||
|
||||
#### Proteins funksjon
|
||||
|
||||
* Struktur
|
||||
* Transport/lagring
|
||||
* Hormoner
|
||||
* Contractile
|
||||
* Antistoffer
|
||||
* Enzymer
|
||||
* Genregulering
|
||||
* Receptor
|
||||
|
||||
#### Organeller
|
||||
|
||||
Små strukturer med spesifikke funksjoner.
|
||||
|
||||
De fleste har en membran for å skille seg fra cytoplasmaen.
|
||||
|
||||
#### Mitokondrier
|
||||
|
||||
Primære energikilden til cellen. Inneholder eget DNA.
|
||||
|
||||

|
||||
|
||||
Genererer Pyruvate fra glukose. Lager også 2 ATP.
|
||||
Dersom vi videre kombinerer 2 oksygen med 2 pyruvate får vi 38 ATP.
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
#### ATP
|
||||
|
||||
Den primære energibæreren.
|
||||
|
||||
Blir til ADP når ATP er brukt.
|
||||
|
||||
Kan lage ATP fra glukose, per glukose får vi to ATP.
|
||||
|
||||
* Anarobisk - trenger ikke oksygen, lager ikke veldig mye ATP
|
||||
* Arobisk - trenger oksygen, men lager mye mer ATP.
|
||||
|
||||
#### Cellemembranen
|
||||
|
||||

|
||||
|
||||
#### Natrium-Kalium-pumpen
|
||||
|
||||
En viktig ting er Natrium-Kalium-pumpe, da denne genererer et elektrisk felt mellom utsiden og innsiden av cellen.
|
||||
Ca 70mV.
|
||||
|
||||

|
||||
|
||||
Dette brukes til å sende et elektisk signal via celler.
|
||||
|
||||
|
||||
### Vev
|
||||
|
||||
* Ectoderm
|
||||
* Hud, og nerver
|
||||
* Mesoderm
|
||||
* Muskler
|
||||
* Sjelettet
|
||||
* reproduksjon
|
||||
* Endoderm
|
||||
* Innsiden av magen og lignende
|
||||
|
||||
### Organer
|
||||
|
||||

|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
## Nervesystemet
|
||||
|
||||
To hoveddeler:
|
||||
* Sentralnervesystemet
|
||||
* Perifirinervesystemet
|
||||
|
||||
Sensoser fra muskler, ledd og organer. Sender signaler inn i nervesystemet
|
||||
|
||||
Somatiske nervesystemet:
|
||||
* Det du kan styre selv
|
||||
|
||||
Autonome nærvesystemet:
|
||||
* Det som gjør seg selv, som insulin og pusting.
|
||||
|
||||
### Nerveceller
|
||||
|
||||
Én hovedfunksjon, lede strøm (signaler) i en retning.
|
||||
|
||||
Rundt nervecellene ligger det *myelin*, det øker signalhastighet.
|
||||
|
||||
Finnes en sykdom som fjerner myelin, "Multiple sclerosis".
|
||||
Dette er en autoimun prosess.
|
||||
|
||||
### Dendritter
|
||||
|
||||
Mottar signalet fra en annen nervecelle. Ligger på "hodet" i nervecellen.
|
||||
|
||||
### Synapser
|
||||
|
||||
Koblingen mellom to nerverceller.
|
||||
Starter med et signal som beveger seg gjennom cellen.
|
||||
Synapsen sender ut Ca, som kan binde seg til neste celle. Sender signalet videre.
|
||||
|
||||
Signalet overføres med diffusjon. Og transmitterene fjernes enten med enzymer eller bare flyter vekk.
|
||||
|
||||
Det finens flere stoffer som kan stimulere eller forhindre synapser:
|
||||
Feks, nikotin, morfin, nervegass, butolin
|
||||
|
||||
### Perifirinerversystemet
|
||||
|
||||
Nerveceller kommer ut i fra ryggen, og noe fra hjernen. Disse samler seg raskt, spesielt ved armer og bein.
|
||||
|
||||
Har "sensorer" som kan "lese" omverdenen og hvordan du er.
|
||||
|
||||
### Motorenheter
|
||||
|
||||
Kan nerveceller kan være koblet til få eller veldig mange muskelceller.
|
||||
Kommer ann på hvor fin motorisk det må være.
|
||||
|
||||
### Sentralnervesystemet
|
||||
|
||||
Grått materiale:
|
||||
* Stort sett celler
|
||||
|
||||
Hvitt materiale:
|
||||
* Stort sett axioner, med myelin, så egentlig bare fett.
|
||||
|
||||

|
||||
|
||||
Væske for å beskytte hjernen og ryggen.
|
||||
|
||||
Ryggen inneholder mye av det autonome nervesystemet.
|
||||
|
||||
Høyre hjernedel føler og styrer venstre halvdel av kroppen. Motsatt med venstre halvdel.
|
||||
|
||||
|
||||
### Hjernen
|
||||
|
||||
* Cerebrum
|
||||
* Cortex
|
||||
* Thalamus
|
||||
* Basal ganglia/limbic
|
||||
* Celebellum
|
||||
* Hjernestammen
|
||||
|
||||

|
||||
|
||||
#### Cortex
|
||||
|
||||
Sentral for bevisthet, endestoppet for alle sensorsystemer.
|
||||
|
||||
Forontallappen:
|
||||
* Hjem for all logikk
|
||||
* Intensjoner
|
||||
* Konsekvenser
|
||||
|
||||
Motorområdet:
|
||||
* Kan bestå av flere deler av hjernen dersom det er komplekst.
|
||||
* Cerebellum
|
||||
* Bruker både innkommende og utgående signaler
|
||||
* Koordinasjon
|
||||
|
||||
Sensorområdet:
|
||||
* Thalamus
|
||||
* Hovedsenter for sensorer
|
||||
|
||||
Limbiske system:
|
||||
* Eldste systemet
|
||||
* Følelser
|
||||
* Regulering av ymse systemer
|
||||
* Interagerer med det autonome systemet, hormoner, thalamus og minneprosessering.
|
||||
* Amygdala
|
||||
* Raske reaksjoner, før bevistheten tar over.
|
||||
* Aggresjon, og andre følelser
|
||||
* Sosial aktivitet
|
||||
|
||||
#### Hippocampus
|
||||
|
||||
Prosessere opplevelser til langtidsminnet.
|
||||
|
||||
Minnet:
|
||||
* Korttidshukommelsen
|
||||
* Arbeidsminnet
|
||||
* "RAM"
|
||||
* Langtidshukommelse
|
||||
* Deklareringsminnet
|
||||
* Ting som kan lagres verbalt
|
||||
* Teori
|
||||
* Prosedyreminnet
|
||||
* Evner
|
||||
* Måter å gjøre ting på
|
||||
|
||||
## Hjerte og sirkulajson
|
||||
|
||||
### Blodet
|
||||
|
||||
* Plasma (55%)
|
||||
* Vann
|
||||
* Elektrolytter
|
||||
* Proteiner
|
||||
* Celler (45%)
|
||||
* Hvite
|
||||
* Blodplater
|
||||
* Røde blodceller
|
||||
|
||||
### Hjertet
|
||||
|
||||
Blod kommer fra kroppen, inn i høyre atrium, inn i lungene, deretter inn i venstre atrium. Etter dette kommer det friskt blod ut i kroppen.
|
||||
|
||||
Slagvolum (SV) = "End diastolic volume" (EDV) - "End systolic volume" (ESV) (ml)
|
||||
|
||||
Cardiac output (SV) = SV * Heart rate (HR) (l/min)
|
||||
|
||||
Ejection fraction (EF)= SV / EDV (%)
|
||||
|
||||
| | (3,5-5L/min) | (12-20L/min) |
|
||||
| Bevegelse av blod | Hvile | Trening |
|
||||
| :------------------ | -----------: | -----------: |
|
||||
| Fordøyelse og lever | 24% | 1% |
|
||||
| Muskler | 21% | 88% |
|
||||
| Nyerer | 19% | 1% |
|
||||
| Hjerne | 13% | 3% |
|
||||
| Hud | 8% | 2% |
|
||||
| Hjerte | 3% | 4% |
|
||||
|
||||
#### Hjertesykel
|
||||
|
||||
Systole
|
||||
* Hjertet trekker seg sammen
|
||||
* Trykket øker
|
||||
* Blod sendes inn i ateriene
|
||||
|
||||
Diastole
|
||||
* Hjertet slapper av
|
||||
* Trykket synker
|
||||
* Hjertet fylles med blod
|
||||
|
||||
1. Isovolumisk sammentrekning (trykket øker)
|
||||
2. Utsending av blod (trykket synker)
|
||||
3. Isovolumisk avslapping
|
||||
4. Diastolisk fylling
|
||||
* Tidlig fylling
|
||||
* Diastase
|
||||
* Etterfylling
|
||||
|
||||
|
||||
##### Blodtrykk
|
||||
|
||||
Blod flyter fra høyt til lavt trykk.
|
||||
|
||||
Hjertet skiller mellom høyt og lavt trykk med hjerteklaffer.
|
||||
Ut ifra atrium til ventrikkel.
|
||||
|
||||
* Parasympatetisk økning
|
||||
* Forhindrer sympatisk aktivitet
|
||||
* Senker hjerterytmen og blodtrykk
|
||||
* Brukes når vi slapper av, spiser og sover
|
||||
* Sympatisk økning
|
||||
* Forhindrer parasympatetisk aktivitet
|
||||
* Økerhjerterytmen og blodtrykket
|
||||
* Generell fysisk aktivitet
|
||||
* Flight or fight
|
||||
|
||||
Sykdom med høyt blodtrykk heter hypertension.
|
||||
|
||||
|
||||
### Blodårer
|
||||
|
||||

|
||||
|
||||
## Epidemiologi
|
||||
|
||||
> Epidemiologi er læren om befolkningshelse, sykdommers forløp, årsak og konsekvens, utbredelse og demografi.
|
||||
|
||||
* Finne årsaker til sykdom
|
||||
* Miljø
|
||||
* Genetisk
|
||||
* En rekke andre faktorer
|
||||
* Evaluere effekten av forebygginger
|
||||
* Diet, trening, vaksiner etc.
|
||||
* Studere sykdomers naturlige årsak
|
||||
* Generell folkehelse
|
||||
|
||||
|
||||