Created own theme

ntnu/files/files.md

@@ -1,32 +0,0 @@
----
-title: "NTNU prosjekter og filer"
----
-
-## Vår 2020
-
-* TTT4270 - Elektronisk systemdesign, prosjekt
-	- [Teknisk notat. elsys prosjekt v20](v20/ttt4270/jolyu_fremtidens_fugletitter_elsys_v2020.pdf)
-
-## Høst 2019
-
-* TTT4265 - Elektronisk systemdesign II
-	- Designprosjeter
-		* [Designnotat 6](h19/ttt4265/D6.pdf)
-		* [Designnotat 7](h19/ttt4265/D7.pdf)
-		* [Designnotat 8](h19/ttt4265/D8.pdf)
-		* [Designnotat 9](h19/ttt4265/D9.pdf)
-* TDT4160 - Datamaskiner og digitalteknikk
-	- Alt av øvinger, forelesninger og eksamen på [git](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TDT4160)
-
-## Vår 2019
-
-* TTT4260 - Elektronisk systemdesign I
-	- Designprosjeter
-		* [Designnotat 1](v19/ttt4260/D1.pdf)
-		* [Designnotat 2](v19/ttt4260/D2.pdf)
-		* [Designnotat 3](v19/ttt4260/D3.pdf)
-		* [Designnotat 4](v19/ttt4260/D4.pdf)
-* TMA4105 - Matematikk 2
-	- [Formelark](v19/tma4105/formelark.pdf)
-* TDT4102 - Prosedyre- og objektorientert programmering
-	- Øvinger på [git](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TDT4102-Ovinger)

ntnu/mfel3010/summary/summary.md

@@ -0,0 +1,424 @@
+---
+title: "Oppsumering av MFEL3010"
+description: "Det meste du trenger å vite om MFEL3010, høsten 2020."
+date: 2020-11-24
+---
+
+## Celler, vev og organer
+
+Du er laget av mange milioner av celler.
+
+
+
+### Celler
+
+![Celler](figures/cellInBody.png)
+
+Cellene er definert av deres membraner.
+Denne er laget av fett, og er derfor ikke vannløselig
+
+#### Nukleus
+
+Stort sett allt DNAet er lokaslisert her
+
+* Celler: 10-50micro meter
+* Kromosoner: 2n
+* DNA: 2m
+* Orgaiske basepar: 3000 millioner
+
+#### DNA
+
+Består av basepar, disse er komplimentære
+
+* Thymine - Adenine
+* Guanine - Cytosine
+
+Covalent bonding
+
+Siden de er komplimentære, deles DNA i to, og kan replikeres. 
+Ene halvdelen heter RNA.
+
+Flere faser:
+1. G1 - Normal
+2. S - DNA replikeres
+3. G2 - Normal
+4. Celledeling
+
+DNA er pakket sammen i kromosomer.
+
+46 kromosomer:
+* 23 fra spermcellen
+* 23 fra eggcellen
+* 44 somatiske
+* 2 sex kromosomer
+  * Bestemmer kjønnet
+  * Xy er mann, XX er kvinne
+
+
+#### Celledeling
+
+![Celledeling](figures/celledeling.png)
+
+Brukes for å holde informasjon vedlike
+
+
+#### Mutasjoner
+
+Kan skje ved celledeling. Kan hande at den begynner å produsere et ødelagt protein, eller ikke noe protein.
+
+Dersom DNA er ødelagt nok, kan det skje sykdommer, feks. kreft.
+
+
+#### Befruktning
+
+Meiose
+
+#### Protein syntese
+
+DNA deles opp i RNA, og dette leses av et enzym og danner en aminosyre som brukes til å lage et protein.
+
+mRNA taes ut av nukleusen, for å lage proteiner.
+
+#### Aminosyrer
+
+Finnes 21 aminosyrer.
+Alle har samme enkle struktur.
+
+9 av syrene må vi mennesker få i oss gjennom kostholdet vårt, resten kan lages i kroppen.
+
+Har Peptide bindinger, kovalente bindinger. Når to aminosyrer kobles sammen, får vi en lengere sekvens og et vannmolekyl.
+
+#### Gener
+
+De funksjonelle bitene av DNA.
+
+Hvert gen har "oppskriften" på ish et protein.
+
+#### Ribosomer
+
+Består av protein og RNA. Kobler seg på mRNA.
+Det er ribosomene som lager proteinet.
+
+Samler inn tRNA som kobler seg på mRNA, og danner et protein.
+
+![Ribosomer](figures/ribosom.png)
+
+#### tRNA
+
+Sitter på enden av aminosyrene og bidrar til å lage et protein.
+
+Er like mange tRNA typer som det er kombinasjoner av tre baser, som er 4^3 = 64.
+
+Dette skjer inne i et ribosom.
+
+#### Virus
+
+En "pakke" med genetisk materiale, som kommer seg inn i en celle og bruker den til å lage kopier av seg selv.
+
+* DNA virus - Replication -> transcription -> Translation
+* RNA virus - Replication -> Translation
+* Retrovirus - Reverse Transcription -> Replication -> Transcription -> Translation
+
+#### Mutator gener
+
+Kan reparere DNA eller fjerne uønskede mutasjoner.
+
+Enten ved å fikse DNA eller ødelegge cellen. 
+
+![Mutator gener](figures/mutatorGenes.png)
+
+
+#### Proteinstruktur
+
+Primærstruktur, er bare en rekke aminosyrer.
+
+Sekundærstrukturen er enten en helix eller "flate", bygget opp med hydrogen.
+
+Tertiary er bøying og bretting
+
+Quaternary er å koble med fler molekyler.
+
+#### Proteins funksjon
+
+* Struktur
+* Transport/lagring
+* Hormoner
+* Contractile
+* Antistoffer
+* Enzymer
+* Genregulering
+* Receptor
+
+#### Organeller
+
+Små strukturer med spesifikke funksjoner.
+
+De fleste har en membran for å skille seg fra cytoplasmaen.
+
+#### Mitokondrier
+
+Primære energikilden til cellen. Inneholder eget DNA.
+
+![Mitokondrie](figures/mitokondrie.png)
+
+Genererer Pyruvate fra glukose. Lager også 2 ATP.
+Dersom vi videre kombinerer 2 oksygen med 2 pyruvate får vi 38 ATP.
+ 
+
+
+#### ATP
+
+Den primære energibæreren.
+
+Blir til ADP når ATP er brukt.
+
+Kan lage ATP fra glukose, per glukose får vi to ATP.
+
+* Anarobisk - trenger ikke oksygen, lager ikke veldig mye ATP
+* Arobisk	- trenger oksygen, men lager mye mer ATP.
+
+#### Cellemembranen
+
+![Cellemembranen](figures/celleMembran.png)
+
+#### Natrium-Kalium-pumpen
+
+En viktig ting er Natrium-Kalium-pumpe, da denne genererer et elektrisk felt mellom utsiden og innsiden av cellen.
+Ca 70mV.
+
+![Celle med Natrium-Kalium](figures/celleMedKaliumNatrium.png)
+
+Dette brukes til å sende et elektisk signal via celler.
+
+
+### Vev
+
+* Ectoderm
+  * Hud, og nerver
+* Mesoderm
+  * Muskler
+  * Sjelettet
+  * reproduksjon
+* Endoderm
+  * Innsiden av magen og lignende
+
+### Organer
+
+![Organer i kroppen](figures/oragnsOfTheBody.png)
+
+
+
+## Nervesystemet
+
+To hoveddeler:
+* Sentralnervesystemet
+* Perifirinervesystemet
+
+Sensoser fra muskler, ledd og organer. Sender signaler inn i nervesystemet
+
+Somatiske nervesystemet:
+* Det du kan styre selv
+
+Autonome nærvesystemet:
+* Det som gjør seg selv, som insulin og pusting.
+
+### Nerveceller
+
+Én hovedfunksjon, lede strøm (signaler) i en retning.
+
+Rundt nervecellene ligger det *myelin*, det øker signalhastighet.
+
+Finnes en sykdom som fjerner myelin, "Multiple sclerosis". 
+Dette er en autoimun prosess.
+
+### Dendritter
+
+Mottar signalet fra en annen nervecelle. Ligger på "hodet" i nervecellen.
+
+### Synapser
+
+Koblingen mellom to nerverceller. 
+Starter med et signal som beveger seg gjennom cellen.
+Synapsen sender ut Ca, som kan binde seg til neste celle. Sender signalet videre.
+
+Signalet overføres med diffusjon. Og transmitterene fjernes enten med enzymer eller bare flyter vekk.
+
+Det finens flere stoffer som kan stimulere eller forhindre synapser:
+Feks, nikotin, morfin, nervegass, butolin
+
+### Perifirinerversystemet
+
+Nerveceller kommer ut i fra ryggen, og noe fra hjernen. Disse samler seg raskt, spesielt ved armer og bein. 
+
+Har "sensorer" som kan "lese" omverdenen og hvordan du er.
+
+### Motorenheter
+
+Kan nerveceller kan være koblet til få eller veldig mange muskelceller. 
+Kommer ann på hvor fin motorisk det må være.
+
+### Sentralnervesystemet
+
+Grått materiale:
+* Stort sett celler
+  
+Hvitt materiale:
+* Stort sett axioner, med myelin, så egentlig bare fett.
+
+![Grått og hvitt materiale](figures/graywhitematerialBrain.png)
+
+Væske for å beskytte hjernen og ryggen.
+
+Ryggen inneholder mye av det autonome nervesystemet.
+
+Høyre hjernedel føler og styrer venstre halvdel av kroppen. Motsatt med venstre halvdel.
+
+
+### Hjernen
+
+* Cerebrum
+  * Cortex
+  * Thalamus
+  * Basal ganglia/limbic
+* Celebellum
+* Hjernestammen
+
+![Hjernen](figures/theBrain.png)
+
+#### Cortex 
+
+Sentral for bevisthet, endestoppet for alle sensorsystemer.
+
+Forontallappen:
+* Hjem for all logikk
+* Intensjoner
+* Konsekvenser
+
+Motorområdet:
+* Kan bestå av flere deler av hjernen dersom det er komplekst.
+* Cerebellum
+  * Bruker både innkommende og utgående signaler
+  * Koordinasjon
+
+Sensorområdet:
+* Thalamus
+  * Hovedsenter for sensorer
+
+Limbiske system:
+* Eldste systemet
+* Følelser
+* Regulering av ymse systemer
+* Interagerer med det autonome systemet, hormoner, thalamus og minneprosessering.
+* Amygdala
+  * Raske reaksjoner, før bevistheten tar over.
+  * Aggresjon, og andre følelser
+  * Sosial aktivitet
+
+#### Hippocampus
+
+Prosessere opplevelser til langtidsminnet.
+
+Minnet:
+* Korttidshukommelsen
+  * Arbeidsminnet
+  * "RAM"
+* Langtidshukommelse
+  * Deklareringsminnet
+    * Ting som kan lagres verbalt
+    * Teori
+  * Prosedyreminnet
+    * Evner
+    * Måter å gjøre ting på
+
+## Hjerte og sirkulajson
+
+### Blodet
+
+* Plasma (55%)
+  * Vann
+  * Elektrolytter
+  * Proteiner
+* Celler (45%)
+  * Hvite
+  * Blodplater
+  * Røde blodceller
+
+### Hjertet
+
+Blod kommer fra kroppen, inn i høyre atrium, inn i lungene, deretter inn i venstre atrium. Etter dette kommer det friskt blod ut i kroppen.
+
+Slagvolum (SV) = "End diastolic volume" (EDV) - "End systolic volume" (ESV) (ml)
+
+Cardiac output (SV) = SV * Heart rate (HR) (l/min)
+
+Ejection fraction (EF)= SV / EDV (%)
+
+|                     | (3,5-5L/min) | (12-20L/min) |
+| Bevegelse av blod   | Hvile        | Trening      |
+| :------------------ | -----------: | -----------: |
+| Fordøyelse og lever |          24% |           1% |
+| Muskler             |          21% |          88% |
+| Nyerer              |          19% |           1% |
+| Hjerne              |          13% |           3% |
+| Hud                 |           8% |           2% |
+| Hjerte              |           3% |           4% |
+
+#### Hjertesykel
+
+Systole
+* Hjertet trekker seg sammen
+* Trykket øker
+* Blod sendes inn i ateriene
+
+Diastole
+* Hjertet slapper av
+* Trykket synker
+* Hjertet fylles med blod
+
+1. Isovolumisk sammentrekning (trykket øker)
+2. Utsending av blod (trykket synker)
+3. Isovolumisk avslapping
+4. Diastolisk fylling
+  * Tidlig fylling
+  * Diastase
+  * Etterfylling
+
+
+##### Blodtrykk
+
+Blod flyter fra høyt til lavt trykk.
+
+Hjertet skiller mellom høyt og lavt trykk med hjerteklaffer.
+Ut ifra atrium til ventrikkel.
+
+* Parasympatetisk økning
+  * Forhindrer sympatisk aktivitet
+  * Senker hjerterytmen og blodtrykk
+  * Brukes når vi slapper av, spiser og sover
+* Sympatisk økning
+  * Forhindrer parasympatetisk aktivitet
+  * Økerhjerterytmen og blodtrykket
+  * Generell fysisk aktivitet
+  * Flight or fight
+
+Sykdom med høyt blodtrykk heter hypertension.
+
+
+### Blodårer
+
+![Blodårer](figures/blodårer.png)
+
+## Epidemiologi
+
+> Epidemiologi er læren om befolkningshelse, sykdommers forløp, årsak og konsekvens, utbredelse og demografi.
+
+* Finne årsaker til sykdom
+  * Miljø
+  * Genetisk
+  * En rekke andre faktorer
+* Evaluere effekten av forebygginger
+  * Diet, trening, vaksiner etc.
+* Studere sykdomers naturlige årsak
+* Generell folkehelse
+
+

ntnu/ntnu.html

@@ -0,0 +1,22 @@
+---
+layout: layouts/list
+title: "NTNU"
+description: "Alt som har med studier på NTNU å gjøre."
+---
+
+{% assign courses = site.data.ntnu-courses | sort: 'update' %}
+<div class="row row-cols-1 row-cols-md-3">
+{% for course in courses %}
+  <div class="col mb-4">
+    <div class="card h-100">
+      <div class="card-body">
+        <h5 class="card-title no-anchor" data-toc-skip><a href="{% if course.href %}{{ course.href }}{% else %}{{ course.course }}{% endif %}">{{ course.course | upcase }}</a></h5>
+        <p class="card-text">{{ course.desc }}</p>
+      </div>
+      <div class="card-footer">
+        <small class="text-muted">Sist oppdatert {{ course.updated }}</small>
+      </div>
+    </div>
+  </div>
+{% endfor %}
+</div>

ntnu/tdt4102/tft4102.md

@@ -0,0 +1,10 @@
+---
+title: TDT4102
+description: Prosedyre og objektorientert programmering, våren 2019.
+date: 2019-05-15
+---
+
+## Øvinger
+
+Løsninger på alle øvingene i faget, ligger på min [personlige git](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TDT4102-Ovinger).
+

ntnu/tfe4146/summary/summary.md

@@ -6,7 +6,6 @@ date: 2020-11-20
 toc: true
 ---
 
-{% include utilities/toc.html %}
 
 ## Grunnleggende om halvledere
 

ntnu/tma4105/tma4105.md

@@ -0,0 +1,21 @@
+---
+title: TMA4105
+description: Matematikk 2, våren 2019.
+date: 2019-05-21
+---
+
+## Formelark
+
+Formelarket i TMA4105 er tilgjengelig [her](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TMA4105/raw/branch/master/formelark/formelark.pdf), og kilden til formelarket er på min [personlige git](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TMA4105/src/branch/master/formelark).
+
+## Oversiktsforelesninger
+
+Mappe med alle forelesninger og en kombinert kan finnes [her](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TMA4105/src/branch/master/oversiktforelesning).
+
+## Plenumsregning
+
+Mappe med alle plenumsregningene kan finnes [her](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TMA4105/src/branch/master/plenumsregning).
+
+## Git
+
+Hele giten ligger på min [personlige git](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TMA4105).

ntnu/ttt4260/ttt4260.md

@@ -0,0 +1,16 @@
+---
+title: TTT4260
+description: Elektronisk systemdesign og -analyse I, våren 2019.
+date: 2019-05-05
+---
+
+## Filer
+
+* [Designnotat 1](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TTT4260/raw/branch/master/D1/D1_%c3%98yvindSkaaden.pdf)
+* [Designnotat 2](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TTT4260/raw/branch/master/D2/D2_%c3%98yvindSkaaden.pdf)
+* [Designnotat 3](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TTT4260/raw/branch/master/D3/D3_%c3%98yvindSkaaden.pdf)
+* [Designnotat 4](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TTT4260/raw/branch/master/D4/D4_%c3%98yvindSkaaden.pdf)
+
+## Git
+
+Kilden til designnotater på min [personlige git](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TTT4260).

ntnu/ttt4265/ttt4265.md

@@ -0,0 +1,16 @@
+---
+title: TTT4265
+description: Elektronisk systemdesign og -analyse II, høsten 2019.
+date: 2019-12-02
+---
+
+## Filer
+
+* [Designnotat 6](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TTT4265/raw/branch/master/D6/D6.pdf)
+* [Designnotat 7](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TTT4265/raw/branch/master/D7/D7.pdf)
+* [Designnotat 8](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TTT4265/raw/branch/master/D8/D8.pdf)
+* [Designnotat 9](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TTT4265/raw/branch/master/D9/D9.pdf)
+
+## Git
+
+Kilden til designnotater på min [personlige git](https://git.glados.no/oyvindskaaden/TTT4265).

ntnu/ttt4270/ttt4270.md

@@ -0,0 +1,11 @@
+---
+title: TTT4270
+description: Elektronisk systemdesign, prosjekt, våren 2020.
+date: 2020-05-05
+---
+
+## Designprosjekt
+
+All kode, rapport og andre filer kan finnes på jolyu sin [GitHub](https://github.com/jolyu) side.
+
+Det tekniske notatet er raskt tilgjengelig [her](https://github.com/jolyu/teknisk-notat/blob/master/teknisk-notat.pdf).