129 lines
3.3 KiB
TeX
129 lines
3.3 KiB
TeX
\documentclass[11pt,largemargins, norsk]{homework}
|
|
|
|
\newcommand{\hwname}{Øyvind Skaaden}
|
|
\newcommand{\hwemail}{oyvindps@ntnu.no}
|
|
\newcommand{\hwtype}{Øving}
|
|
\newcommand{\hwnum}{2}
|
|
\newcommand{\hwclass}{TTT4260}
|
|
\newcommand{\hwlecture}{}
|
|
\newcommand{\hwsection}{}
|
|
|
|
\renewcommand{\questiontype}{Oppgave}
|
|
\newcommand{\figref}[1]{Figur \ref{#1}}
|
|
|
|
\begin{document}
|
|
\maketitle
|
|
|
|
\question
|
|
\begin{alphaparts}
|
|
\item
|
|
Når $A$ er logisk høy, er $C$ logisk lav. Når $A$ er logisk lav, er $C$ logisk høy.
|
|
|
|
\item
|
|
|
|
Kretsen i oppgave 1 er en inverter fordi den tar inn et logisk signal, og sender ut det motsatte ut etter kretsen. Dersom inngangen er 1 er utgangen 0, og når inngangen er 0 er utgangen 1.
|
|
|
|
\item
|
|
Når det er $0$V på inngangen $A$ er det $5$V på utgangen $C$.
|
|
|
|
\item Vi gjør målinger på kretsen, setter spenning på $A$ lik $v_A $ og måler spenningen $v_C $ på utgangen $C$. 43
|
|
|
|
\begin{table}[h]
|
|
\centering
|
|
\begin{tabular}{|c|c|}
|
|
\hline
|
|
$v_A$ & $v_C $ \\ \hline
|
|
\hline
|
|
0 & 4.98 \\
|
|
0.5 & 4.95 \\
|
|
1 & 4.95 \\
|
|
1.5 & 4.95 \\
|
|
2 & 4.93 \\
|
|
2.1 & 4.89 \\
|
|
2.2 & 4.79 \\
|
|
2.3 & 4.56 \\
|
|
2.4 & 4.13 \\
|
|
2.5 & 3.4 \\
|
|
2.6 & 2.32 \\
|
|
2.7 & 1.11 \\
|
|
2.8 & 0.23 \\
|
|
2.9 & 0.12 \\
|
|
3 & 0.08 \\
|
|
3.5 & 0.03 \\
|
|
4 & 0.02 \\
|
|
4.5 & 0.018 \\
|
|
5 & 0.014 \\
|
|
\hline
|
|
\end{tabular}
|
|
\caption{Målte spenninger på $C$, alle verdier har enhet V}
|
|
\label{tab:oppg1}
|
|
\end{table}
|
|
|
|
\begin{figure}[h!]
|
|
\centering
|
|
\includegraphics[width=\textwidth]{grafOppg1.png}
|
|
\caption{Spenning $v_C$ som funksjon av $v_A$}
|
|
\label{graph:oppg1}
|
|
\end{figure}
|
|
|
|
\item
|
|
Vi ser i \figref{graph:oppg1} at transistoren begynner å lede rundt $2.2$V til $2.3$V. Den er som en kortslutning ved ca $3.0$V.
|
|
|
|
\item
|
|
Dioden begynner å lyse når $A$ er ca $2$V. Da er $C$ lik $2.42$V.
|
|
|
|
\end{alphaparts}
|
|
|
|
\question
|
|
\begin{alphaparts}
|
|
\item
|
|
|
|
Her er begge grafene skisserte.
|
|
|
|
\begin{figure}[h]
|
|
\centering
|
|
\includegraphics[width=\textwidth]{bilder/oppg2_a1.png}
|
|
\caption{Graf ved $T=10\tau$}
|
|
\label{graph:2a1}
|
|
\end{figure}
|
|
\begin{figure}[h]
|
|
\centering
|
|
\includegraphics[width=\textwidth]{bilder/oppg2_a2.png}
|
|
\caption{Graf ved $T=2\tau$}
|
|
\label{graph:2a2}
|
|
\end{figure}
|
|
|
|
\clearpage
|
|
\item
|
|
|
|
Vi ønsker at kretsen skal nå $2$V. Vi ønsker å finne tiden det tar.
|
|
|
|
$$ 2\text{V} = 5V(1-e^{\frac{-t}{\tau}})$$
|
|
Som gjør at
|
|
$$ t = \frac{1}{2}\tau $$
|
|
|
|
Vi vet også at perioden er $T=1$ms. Vi vet også at $v_1 $ er $5$V i $1/2$ periode. Som betyr at
|
|
$$ \frac{1}{2}T = \frac{1}{2}\tau \Leftrightarrow \tau = 1\text{ms}$$
|
|
|
|
Vi må lage $\tau$. Velger kondensator lik $100\mu$F.
|
|
|
|
$$ \frac{1\text{ms}}{100\mu\text{F}} = 10\ohm$$
|
|
|
|
|
|
\item
|
|
|
|
Kobler opp kretsen og oppladning når maksimalt $2$V.
|
|
|
|
\item
|
|
Ved frekvensen $1$kHz vil dioden lyse, og samme for frekvenser over.
|
|
|
|
For lave frekvenser, feks $1$Hz vil dioden blinke med frekvensen $1$Hz.
|
|
|
|
\item
|
|
Dioden lyser hele tiden egentlig. Ved veldig lave frekvenser blinker dioden, desto høyere frekvenser jo serkere lys, men veldig lite forskjell.
|
|
|
|
|
|
|
|
\end{alphaparts}
|
|
\end{document}
|