Fix issue with old repo

.gitignore

@@ -0,0 +1,278 @@
+# ---> TeX
+## Core latex/pdflatex auxiliary files:
+*.aux
+*.lof
+*.log
+*.lot
+*.fls
+*.out
+*.toc
+*.fmt
+*.fot
+*.cb
+*.cb2
+.*.lb
+
+## Intermediate documents:
+*.dvi
+*.xdv
+*-converted-to.*
+# these rules might exclude image files for figures etc.
+# *.ps
+# *.eps
+# *.pdf
+
+## Generated if empty string is given at "Please type another file name for output:"
+.pdf
+
+## Bibliography auxiliary files (bibtex/biblatex/biber):
+*.bbl
+*.bcf
+*.blg
+*-blx.aux
+*-blx.bib
+*.run.xml
+
+## Build tool auxiliary files:
+*.fdb_latexmk
+*.synctex
+*.synctex(busy)
+*.synctex.gz
+*.synctex.gz(busy)
+*.pdfsync
+
+## Build tool directories for auxiliary files
+# latexrun
+latex.out/
+
+## Auxiliary and intermediate files from other packages:
+# algorithms
+*.alg
+*.loa
+
+# achemso
+acs-*.bib
+
+# amsthm
+*.thm
+
+# beamer
+*.nav
+*.pre
+*.snm
+*.vrb
+
+# changes
+*.soc
+
+# comment
+*.cut
+
+# cprotect
+*.cpt
+
+# elsarticle (documentclass of Elsevier journals)
+*.spl
+
+# endnotes
+*.ent
+
+# fixme
+*.lox
+
+# feynmf/feynmp
+*.mf
+*.mp
+*.t[1-9]
+*.t[1-9][0-9]
+*.tfm
+
+#(r)(e)ledmac/(r)(e)ledpar
+*.end
+*.?end
+*.[1-9]
+*.[1-9][0-9]
+*.[1-9][0-9][0-9]
+*.[1-9]R
+*.[1-9][0-9]R
+*.[1-9][0-9][0-9]R
+*.eledsec[1-9]
+*.eledsec[1-9]R
+*.eledsec[1-9][0-9]
+*.eledsec[1-9][0-9]R
+*.eledsec[1-9][0-9][0-9]
+*.eledsec[1-9][0-9][0-9]R
+
+# glossaries
+*.acn
+*.acr
+*.glg
+*.glo
+*.gls
+*.glsdefs
+*.lzo
+*.lzs
+
+# uncomment this for glossaries-extra (will ignore makeindex's style files!)
+# *.ist
+
+# gnuplottex
+*-gnuplottex-*
+
+# gregoriotex
+*.gaux
+*.gtex
+
+# htlatex
+*.4ct
+*.4tc
+*.idv
+*.lg
+*.trc
+*.xref
+
+# hyperref
+*.brf
+
+# knitr
+*-concordance.tex
+# TODO Comment the next line if you want to keep your tikz graphics files
+*.tikz
+*-tikzDictionary
+
+# listings
+*.lol
+
+# luatexja-ruby
+*.ltjruby
+
+# makeidx
+*.idx
+*.ilg
+*.ind
+
+# minitoc
+*.maf
+*.mlf
+*.mlt
+*.mtc[0-9]*
+*.slf[0-9]*
+*.slt[0-9]*
+*.stc[0-9]*
+
+# minted
+_minted*
+*.pyg
+
+# morewrites
+*.mw
+
+# nomencl
+*.nlg
+*.nlo
+*.nls
+
+# pax
+*.pax
+
+# pdfpcnotes
+*.pdfpc
+
+# sagetex
+*.sagetex.sage
+*.sagetex.py
+*.sagetex.scmd
+
+# scrwfile
+*.wrt
+
+# sympy
+*.sout
+*.sympy
+sympy-plots-for-*.tex/
+
+# pdfcomment
+*.upa
+*.upb
+
+# pythontex
+*.pytxcode
+pythontex-files-*/
+
+# tcolorbox
+*.listing
+
+# thmtools
+*.loe
+
+# TikZ & PGF
+*.dpth
+*.md5
+*.auxlock
+
+# todonotes
+*.tdo
+
+# vhistory
+*.hst
+*.ver
+
+# easy-todo
+*.lod
+
+# xcolor
+*.xcp
+
+# xmpincl
+*.xmpi
+
+# xindy
+*.xdy
+
+# xypic precompiled matrices and outlines
+*.xyc
+*.xyd
+
+# endfloat
+*.ttt
+*.fff
+
+# Latexian
+TSWLatexianTemp*
+
+## Editors:
+# WinEdt
+*.bak
+*.sav
+
+# Texpad
+.texpadtmp
+
+# LyX
+*.lyx~
+
+# Kile
+*.backup
+
+# gummi
+.*.swp
+
+# KBibTeX
+*~[0-9]*
+
+# TeXnicCenter
+*.tps
+
+# auto folder when using emacs and auctex
+./auto/*
+*.el
+
+# expex forward references with \gathertags
+*-tags.tex
+
+# standalone packages
+*.sta
+
+# Makeindex log files
+*.lpz
+

D1/D1_ØyvindSkaaden.tex

@@ -0,0 +1,360 @@
+%Dokumentinnstillinger:---------------------------------
+%Ved å google flitting kan du finne ut hva de forskjellige tingene her betyr, og hvordan du kan gjøre eventuelle endringer.
+\documentclass[11pt,norsk]{elsys-design}
+%\documentclass[a4paper,11pt,norsk]{article}
+% \usepackage[utf8]{inputenc}
+% \usepackage{a4wide}
+% \usepackage{lmodern}
+% \usepackage[T1]{fontenc}
+% \usepackage{babel}
+% \setlength{\parindent}{0pt} 
+% \setlength{\parskip}{2ex}
+% \usepackage{fixltx2e}
+% \usepackage{amsmath}
+% \usepackage[pdftex, pdfborderstyle={/S/U/W 0}]{hyperref}
+% \usepackage{graphicx}
+% \usepackage[font=small,labelfont=bf]{caption}
+% \usepackage{tabularx}
+% \usepackage{multirow}
+
+% \usepackage[european, american voltages, american currents]{circuitikz}
+\heading{Designnotat}
+\title{Variabel nivåregulator (dempeledd)}
+\author{Øyvind Skaaden}
+\version{2.0}
+\date{\today}
+
+\begin{document}
+
+\maketitle
+
+%Automatisk generert innholdsfortegnelse:------------------
+
+\toc
+
+
+%Selve rapporten:------------------------------------------
+\section{Problembeskrivelse}
+\label{sec:innledning}
+
+Vi vil ta for oss design av et system som vist i \figref{fig:problem}
+
+\begin{figure}[h]
+  \centering
+    \includegraphics[width=0.8\textwidth]{bilder/Design1_Problem.png}
+  \caption{Blokkdiagram av systemet}
+  \label{fig:problem}
+\end{figure}
+
+Kretsen er et dempeledd med en variabel demping i et gitt område $-A_{min}$ til $ -A_{max} $ dB. Kretsen tar inn et signal $v_1$ og det kommer ut et dempet signal $v_2$. Mengde demping skal kunne styres med en dreibar kontroll. 
+
+Enkelt forklart betyr dette at vi skal kunne sende et hvilket som helst signal ($v_1$) og få samme signalet, men dempet (lavere amplitude) ut etter kretsen ($v_2$). 
+
+Det realiserte dempeleddet skal ikke avvike fra $A_{min}$ og $A_{max}$ med mer enn $0.1$ dB
+
+
+
+\section{Prinsipiell løsning}
+\label{sec:prinsipielllosning}
+
+Det vi ønsker å designe er en spenningsdeler som deler med en minimumsverdi og en maximumsverdi. 
+Løsningen er basert på krets \textbf{c)} i~\cite[Figur 3, s. 2)]{notat}. 
+Dette er en krets med to motstander og et potentiometer som sett i \figref{fig:utgangspunkt}. 
+Kretsen tar inn et inngangssignal $v_1$ og det dempede signalet ($v_2$) kommer ut på andre siden. 
+Utregningene tar utgangspunkt i at potentiometeret velges på forhånd.
+
+Vi kan beskrive dempingen matematisk som i (\ref{eq:utgangspunkt}).
+\begin{align}
+  v_2 = A \cdot v_1 \label{eq:utgangspunkt}
+\end{align}
+
+
+Et skjema for dempeleddet i \figref{fig:utgangspunkt}.
+
+\begin{figure}[h]
+  \centering
+  %\includegraphics[height=4cm]{bilder/utgangspunkt.png}
+  \begin{circuitikz}[scale = 0.8] \draw
+    (0,6) to [short, *-] (2,6)
+    to [R, l_=$R_1$] (2,4)
+    to [potentiometer, l_=$R_P$, n=pot] (2,2)
+    to [R, l_=$R_1$] (2,0)
+    to (0,0) to [short, *-] (0,0)
+    (0,6) to [open, v_=$v_1$] (0,0)
+    (pot.wiper) to (4,3) 
+    to [short, *-] (4,3)
+    (2,0) to [short, *-] ++(2,0)
+    to [short, *-] ++(0,0)
+    (4,3) to [open, v_=$v_2$] (4,0);
+  \end{circuitikz}
+  \caption{Skjema for dempeleddet.}
+  \label{fig:utgangspunkt}
+\end{figure}
+
+Ettersom vi skal gå fra en minimumsdemping til en maksimumsdemping, kan vi se på kretsen i tilfellene da potentiometeret er skrudd helt ned til minimumsmotstand og helt opp til maksimumsmotstand. Vi kan se de to tilfellene i \figref{circ:minPot} og \figref{circ:maxPot}.
+
+\begin{figure}[h]
+  \centering
+  \begin{minipage}{0.45\textwidth}
+    \centering
+      \begin{circuitikz}[scale = 0.8] \draw
+      (0,6) to [short, *-] (2,6)
+      to [R, l_=$R_1$] (2,4)
+      to [R, l_=$R_P$] (2,2)
+      to [R, l_=$R_1$] (2,0)
+      to (0,0) to [short, *-] (0,0)
+      (0,6) to [open, v_=$v_1$] (0,0)
+      (2,0) to [short, *-] ++(2,0)
+      to [short, *-] ++(0,0)
+      (2,4) to [short, *-] ++(2,0) to [short, *-]
+      (4,4) to [open, v_=$v_{2}$] (4,0);
+      \end{circuitikz}
+      \caption{Krets når potentiometeret er på minimumsverdi.}
+    \label{circ:minPot}
+  \end{minipage}
+  \hfill
+  \begin{minipage}{0.45\textwidth}
+    \centering
+      \begin{circuitikz}[scale = 0.8] \draw
+      (0,6) to [short, *-] (2,6)
+      to [R, l_=$R_1$] (2,4)
+      to [R, l_=$R_P$] (2,2)
+      to [R, l_=$R_1$] (2,0)
+      to (0,0) to [short, *-] (0,0)
+      (0,6) to [open, v_=$v_1$] (0,0)
+      (2,0) to [short, *-] ++(2,0)
+      to [short, *-] ++(0,0)
+      (2,2) to [short, *-] ++(2,0) to [short, *-]
+      (4,2) to [open, v_=$v_{2}$] (4,0);
+      \end{circuitikz}
+      \caption{Krets når potentiometeret er på maksimumsverdi.}
+      \label{circ:maxPot}
+  \end{minipage}
+\end{figure}
+
+Her er $v_1$ inngangssignalet, $R_1$ og $R_2$ vanlige motstander, $ R_P $ er potentiometeret. $ v_{2 min} $ er $v_2$ ved minimumsdemping og $ v_{2 max} $ er $ v_2 $ ved maksimumsdemping.
+
+Vi ser da at vi kan lage to likninger for å finne $R_1$ og $R_2$, gitt $v_1$, $R_P$ og ønsket $v_2$ i forhold til $v_1 $i begge tilfeller. 
+
+Vi bruker strømmen gjennom $R_1$, $R_P$ og $R_2$ for å koble forholdet mellom $v_2$ og $v_1$, $\tfrac{v_2}{v_1} = A $, til motstandene. Strømmen er gitt ved
+
+\begin{align}
+  \frac{v_1}{R_1 + R_P + R_2} = i
+\end{align}
+
+Dette brukes i \figref{circ:minPot} og \figref{circ:maxPot} for å finne $R_1$ og $R_2$. Vi får formlene for minimumsdemping
+
+\begin{align}
+  \frac{v_1}{R_1 + R_P + R_2} \cdot (R_P + R_2) &= A_{min} \cdot v_1 \\ 
+  \nonumber\\
+  R_P + R_2 &= A_{min} \cdot (R_1 + R_P + R_2) \label{eq:min}
+\end{align}
+
+og maksimumsdeming
+
+\begin{align}
+  \frac{v_1}{R_1 + R_P + R_2} \cdot R_2 &= A_{min} \cdot v_1 \\
+  \nonumber\\
+  R_2 &= A_{min} \cdot (R_1 + R_P + R_2) \label{eq:max}
+\end{align}
+
+Kominerer vi (\ref{eq:min}) og (\ref{eq:max}) og finner skjæringspunkt, kan vi finne to likninger for $R_1$ og $R_2$, gitt ved verdien til potentiometeret, $R_P$ og ønsket minimum- og maksimumsdemping ($A_{min}$ og $A_{max}$).
+
+\begin{align}
+  R_1 = \frac{-A_{min} \cdot R_P + R_P}{A_{min} - A_{max}}
+  \label{eq:r1}
+\end{align}
+
+\begin{align}
+  R_2 = \frac{A_{max} \cdot R_P}{A_{min} - A_{max}}
+  \label{eq:r2}
+\end{align}
+
+Vi har da to formler, (\ref{eq:r1}) og (\ref{eq:r2}), som sammen med gitt $R_P$ og ønsket område for demping $A_{min}$ og $A_{max}$
+
+
+\section{Realisering og test}
+\label{sec:realisering}
+
+
+Vi skal ta for oss dempingen $A_{min} = -8\ \text{dB} $ til $A_{max} = -25\ \text{dB}$, med potentiometer $R_p = 10\text{k}\Omega$. Dette er i dB, så vi må konvertere det til et spenningsforhold.
+
+Desibel til spenningsforhold er gitt ved 
+\begin{align}
+  A[\text{dB}] = 20\log A \label{eq:dBtoVolt}
+\end{align}
+
+Skriver vi om (\ref{eq:dBtoVolt}) får vi (\ref{eq:omdBtoVolt}).
+
+\begin{align}
+  A = 10^{\frac{A[\text{dB}]}{20}} \label{eq:omdBtoVolt}
+\end{align}
+
+Regner ut $A_{min}$ og $A_{max}$ ved hjelp av (\ref{eq:omdBtoVolt}).
+
+\begin{align*}
+  A_{min} &= 0.398 \\
+  A_{max} &= 0.056
+\end{align*}
+
+Setter dette inn i formlene (\ref{eq:r1}) og (\ref{eq:r2}) sammen med  valgt $R_P = 10\text{k}\Omega$ og får 
+
+\begin{align*}
+  R_1 &= 17602.3\ \Omega \\
+  R_2 &= 1 637.4\ \Omega
+\end{align*}
+
+Siden dette ikke er standard motstandsverdier, kan vi legge flere motstander i serie. Valgte motstander er oppgitt i tabell \ref*{tab:resistancePre}
+
+\clearpage
+\begin{table}[h]
+  \centering
+  \begin{tabular}{|c|c|}
+    \hline\hline
+    $R_1$ & $R_2$ \\ \hline
+    \hline
+    $15k\Omega$ & $1.5k\Omega$ \\
+    $2.2k\Omega$ & $120\Omega$ \\
+    $330\Omega$ & $15\Omega$ \\
+    $47\Omega$ & $2.2\Omega$ \\
+    $22\Omega$ &  \\
+    \hline\hline
+    $17599\Omega$ & $1637.2\Omega$ \\
+    \hline\hline
+  \end{tabular}
+  \caption{Verdier for motstander i serie, sum nederst}
+  \label{tab:resistancePre}
+\end{table}
+
+Etter testing av kretsen i \figref{fig:utgangspunkt} med motstandene som i serie beskrevet i Tabell \ref{tab:resistancePre}, med en amplitude på $1V$ og sinusfrekvens $f=1000$Hz, var ikke kravene oppfylt. Dempingen var mellom $-8.4$dB og $-24.7$dB. 
+
+Etter småjusteringer på motstandene, havnet dempingen på mellom $-8.05$dB og $-25,0$dB, som er innenfor kravene.
+
+I tabell \ref{tab:resistancePost} er det oppgitt de motstandene som ble brukt i dempeleddet som var innenfor kravene.
+
+\begin{table}[h]
+  \centering
+  \begin{tabular}{|c|c|}
+    \hline\hline
+    $R_1$ & $R_2$ \\ \hline
+    \hline
+    $150\cdot 10^2 \pm 1\% = 15\text{k}\Omega \pm 1\% $ &  $150\cdot 10^1 \pm 1\% = 1.5\text{k}\Omega \pm 1\% $\\
+    $150\cdot 10^1 \pm 1\% = 1.5\text{k}\Omega \pm 1\% $ & $820\cdot 10^{-1} \pm 1\% = 82\Omega \pm 1\% $ \\
+    \hline\hline
+    $16.5\text{k}\Omega \pm 1\% $ & $1582\Omega \pm 1\% $ \\
+    \hline\hline
+  \end{tabular}
+  \caption{Verdier for motstander i serie, sum nederst.}
+  \label{tab:resistancePost}
+\end{table}
+
+I Figur \ref{circ:ferdigMedMotstand} er den skjemaet for den ferdige kretsen med motstande, og Figur \ref{pic:oppkobling} er den fysiske oppkoblingen av skjemaet.
+
+\begin{figure}[h]
+  \centering
+  %\includegraphics[height=4cm]{bilder/utgangspunkt.png}
+  \begin{circuitikz}[scale = 0.8] \draw
+    (0,10) to [short, o-] (2,10)
+    to [R, l_=$15\text{k}\Omega$] (2,8)
+    to [R, l_=$1.5\text{k}\Omega$] (2,6)
+    to [potentiometer, l_=$10\text{k}\Omega$, n=pot] (2,4)
+    to [R, l_=$1.5\text{k}\Omega$] (2,2)
+    to [R, l_=$82\Omega$] (2,0)
+    to (0,0) to [short, *-] (0,0)
+    (0,10) to [open, v_=$v_1$] (0,0)
+    (pot.wiper) to [short, -*] (4,5)
+    (2,0) to [short, *-o] ++(2,0)
+    (4,5) to [open, v=$v_2$] (4,0);
+  \end{circuitikz}
+  \caption{Skjema for det ferdige dempeleddet med motstandsverdier.}
+  \label{circ:ferdigMedMotstand}
+\end{figure}
+
+\begin{figure}[h]
+  \centering
+  \includegraphics[width=\textwidth]{bilder/kobling.jpg}
+  \caption{Den fysiske oppkonlingen}
+  \label{pic:oppkobling}
+\end{figure}
+
+Målinger av testene kan sees i \figref{fig:pyMin} (min) og \figref{fig:pyMax} (max).
+Alle inngangssignalene har en amplitude på $1$V. Den målte spenningsamplituden ved minimumsdemping er $A_{min} = 0.396$V. Den målte spenningsamplituden ved maksimumsdemping er $A_{max} = 0.056$V. 
+
+Bruker (\ref{eq:dBtoVolt}), og regner ut dempingen. $A$ i dette tilfellet er $A = \frac{A_\text{målt}}{A_\text{ref}} $.
+
+\begin{align*}
+  A_{min}[\text{dB}] = -8.05\text{dB}\\
+  A_{max}[\text{dB}] = -25.0\text{dB}\\
+\end{align*}
+
+\begin{figure}[h]
+  \centering
+  \includegraphics[width=0.7\textwidth]{Graphs/MinMeasure.png}
+  \caption{Målinger av minimumsdemping}
+  \label{fig:pyMin}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+  \centering
+  \includegraphics[width=0.7\textwidth]{Graphs/MaxMeasure.png}
+  \caption{Målinger av maksimumsdemping}
+  \label{fig:pyMax}
+\end{figure}
+
+
+I vedlegg \ref{app:graphsOsc} er det lagt ved grafer fra oscilloscopet under testingen.
+
+\clearpage
+\section{Konklusjon}
+\label{sec:konklusjon}
+
+Som beskrevet i realisering og test er dempleleddet innenfor kravene på $0.1$dB. Målte min og max til å være $-8.05$dB og $-25.0$dB.
+Motstandene $R_1$ og $R_2$ måtte justeres en del for at kravene skulle bli oppfylt. En feilkilde kan være potentiometeret som ble brukt. Det var lite data på toleransene som fulgte den.
+
+De endelige verdiene er da som følger:
+
+\begin{align*}
+  R_1 &= 16.5k\Omega \pm 1\% \\
+  R_P &= 10k\Omega \\
+  R_2 &= 1582\Omega \pm 1\%
+\end{align*} 
+
+\section{Takk}
+Takk til medstudent Ulrik Bredland for å ha samarbeidet og diskutert rundt dette designprosjektet.
+
+Takker også til Forsterkerkomiteén på Samfundet for å kunne teste dempeleddet i en lydpraktisk situasjon.
+
+%Bibliografi: Legg til flere elementer ved å legge til flere \bibitem:--------
+\phantomsection
+\addcontentsline{toc}{section}{Referanser}
+\begin{thebibliography}{99}
+
+\bibitem{notat}
+  Lars Lundheim,
+  \emph{Variabel nivåregulator},
+  Teknisk notat,
+  Elsys-2017-LL-1,
+  NTNU 2017.
+
+\end{thebibliography}
+
+\appendix
+%Tillegg. Flere tillegg legges til ved å lage flere sections:-----------------
+\clearpage
+\section{Grafer fra testing - Oscilloscop}
+\label{app:graphsOsc}
+
+\begin{figure}[htbp]
+  \centering
+  \includegraphics[width=0.85\textwidth]{bilder/MinMeasure.png}
+  \caption{Målinger av minimumsdemping, blå er inngangssignalet, og gul er dempet signal}
+  \label{fig:oscMin}
+\end{figure}
+
+\begin{figure}[htbp]
+  \centering
+  \includegraphics[width=0.7\textwidth]{bilder/MaxMeasure.png}
+  \caption{Målinger av maksimumsdemping, blå er inngangssignalet, og gul er dempet signal}
+  \label{fig:oscMax}
+\end{figure}
+
+\end{document}

D1/Graphs/graphs.py

@@ -0,0 +1,37 @@
+#!/usr/bin/env python3
+# -*- coding: utf-8 -*-
+"""
+Created on Sun Jan 13 16:30:58 2019
+
+@author: oyvind
+"""
+
+import csv
+import matplotlib.pyplot as plt
+
+header = []
+data = []
+
+filename = "MaxMeasure"
+
+
+with open(filename + ".csv") as csvfile:
+    csvreader = csv.reader(csvfile)
+    
+    header = next(csvreader)
+    
+    for dataplot in csvreader:
+        values = [float(value) for value in dataplot]
+        
+        data.append(values)
+
+time = [p[0] for p in data]
+ch1 = [p[1] for p in data] 
+ch2 = [p[2] for p in data]
+
+plt.plot(time,ch1, time,ch2)
+plt.xlabel("Tid (s)")
+plt.ylabel("Spenning (V)")
+plt.legend(["Dempet signal","Inngangssignal"])
+plt.savefig(filename + ".png", dpi=200)
+plt.show()

D1/designnotat.tex

@@ -0,0 +1,358 @@
+%Dokumentinnstillinger:---------------------------------
+%Ved å google flitting kan du finne ut hva de forskjellige tingene her betyr, og hvordan du kan gjøre eventuelle endringer.
+\documentclass[a4paper,11pt,norsk]{article}
+\usepackage[utf8]{inputenc}
+\usepackage{a4wide}
+\usepackage{lmodern}
+\usepackage[T1]{fontenc}
+\usepackage{babel}
+\setlength{\parindent}{0pt} 
+\setlength{\parskip}{2ex}
+\usepackage{fixltx2e}
+\usepackage{amsmath}
+\usepackage[pdftex, pdfborderstyle={/S/U/W 0}]{hyperref}
+\usepackage{graphicx}
+\usepackage[font=small,labelfont=bf]{caption}
+\usepackage{tabularx}
+\usepackage{multirow}
+
+\usepackage[european, american voltages, american currents]{circuitikz}
+
+\newcommand{\figref}[1]{Figur \ref{#1}}
+
+
+\begin{document}
+
+%Headingdel:---------------------------------------------
+\begin{minipage}[c]{0.15\textwidth}
+\includegraphics[width=2.0cm]{elsys_pos_staaende_ntnu}  
+\end{minipage}
+\begin{minipage}[c]{0.85\textwidth}
+
+\renewcommand{\arraystretch}{1.7}
+\large 
+\begin{tabularx}{\textwidth}{|X|X|}
+\hline
+\multicolumn{2}{|l|}{} \\
+\multicolumn{2}{|l|}{\huge \textbf{Designnotat}} \\
+\multicolumn{2}{|l|}{}  \\
+\hline
+\multicolumn{2}{|l|}{Tittel: 
+%Skriv inn tittel her:------------------------------------------
+Variabel nivåregulator (dempeledd)
+} \\
+\hline
+\multicolumn{2}{|l|}{Forfattere: 
+%Skriv inn forfattere her:--------------------------------------
+Øyvind Skaaden
+} \\
+\hline
+%Skriv inn versjon og dato her her:-----------------------------
+Versjon: 1.0 & Dato: \today
+\\
+\hline 
+\end{tabularx}
+\end{minipage}
+\normalsize
+
+%Automatisk generert innholdsfortegnelse:------------------
+
+\setlength{\parskip}{0ex}
+\renewcommand{\baselinestretch}{0.1}\normalsize
+\tableofcontents
+\renewcommand{\baselinestretch}{1.00}\normalsize
+\setlength{\parskip}{2ex}
+\rule{\textwidth}{1pt}
+
+
+\clearpage
+%Selve rapporten:------------------------------------------
+\section{Problembeskrivelse}
+\label{sec:innledning}
+
+Vi vil ta for oss design av et system som vist i \figref{fig:problem}
+
+\begin{figure}[h]
+  \centering
+    \includegraphics[width=0.8\textwidth]{bilder/problem.png}
+  \caption{Blokkdiagram av designproblem}
+  \label{fig:problem}
+\end{figure}
+
+Kretsen skal bli et dempeledd med en variabel demping i et gitt område $-A_{min}$ til $ -A_{max} $ dB. Mengde demping skal kunne styres med en dreibar kontroll. 
+
+Enkelt forklart betyr dette at vi skal kunne sende et hvilket som helst signal og få samme signalet, men dempet (lavere amplitude) ut etter kretsen. 
+
+Dempeleddet skal funksjonstestes med en signalgenerator meg sinussignal med frekvens $ f = 1000 \text{Hz} $. Vi kan også anta at lastmotstanden er meget stor. $ R_{last} \approx \infty $. 
+
+Det realiserte dempeleddet skal ikke avvike fra $A_{min}$ og $A_{max}$ med mer enn $0.1$ dB
+
+
+
+\section{Prinsipiell løsning}
+\label{sec:prinsipielllosning}
+
+Det vi ønsker å designe er en spenningsdeler som deler med en minimumsverdi og en maximumsverdi. Løsningen er basert på krets \textbf{c)} i~\cite[Figur 3, s. 2)]{notat}. Dette er en krets med to motstander og et potentiometer som sett i \figref{fig:utgangspunkt}. Kretsen tar utgangspunkt i at potentiometeret velges på forhånd.
+Vi kan beskrive dempingen matematisk slik
+$$ v_2 = A \cdot v_1 $$
+
+Kretsen løsningen tar utgangspunk i
+
+\begin{figure}[h]
+  \centering
+  %\includegraphics[height=4cm]{bilder/utgangspunkt.png}
+  \begin{circuitikz}[scale = 0.8] \draw
+    (0,6) to [short, *-] (2,6)
+    to [R, l_=$R_1$] (2,4)
+    to [potentiometer, l_=$R_P$, n=pot] (2,2)
+    to [R, l_=$R_1$] (2,0)
+    to (0,0) to [short, *-] (0,0)
+    (0,6) to [open, v_=$v_1$] (0,0)
+    (pot.wiper) to (4,3) 
+    to [short, *-] (4,3)
+    (2,0) to [short, *-] ++(2,0)
+    to [short, *-] ++(0,0)
+    (4,3) to [open, v_=$v_2$] (4,0);
+  \end{circuitikz}
+  \caption{Kretsen løsningen tar utgangspunkt i}
+  \label{fig:utgangspunkt}
+\end{figure}
+
+Siden vi skal gå fra en minimumsdemping til en maksimumsdemping, kan vi se på kretsen i tilfellene da potentiometeret er skrudd helt ned til minimumsmotstand og helt opp til maksimumsmotstand. Vi kan se de to tilfellene i \figref{circ:minPot} og \figref{circ:maxPot}.
+
+\begin{figure}[h]
+  \centering
+  \begin{minipage}{0.45\textwidth}
+    \centering
+      \begin{circuitikz}[scale = 0.8] \draw
+      (0,6) to [short, *-] (2,6)
+      to [R, l_=$R_1$] (2,4)
+      to [R, l_=$R_P$] (2,2)
+      to [R, l_=$R_1$] (2,0)
+      to (0,0) to [short, *-] (0,0)
+      (0,6) to [open, v_=$v_1$] (0,0)
+      (2,0) to [short, *-] ++(2,0)
+      to [short, *-] ++(0,0)
+      (2,4) to [short, *-] ++(2,0) to [short, *-]
+      (4,4) to [open, v_=$v_{2 min}$] (4,0);
+      \end{circuitikz}
+      \caption{Krets når potentiometeret er på minimumsverdi}
+    \label{circ:minPot}
+  \end{minipage}\hfill
+  \begin{minipage}{0.45\textwidth}
+    \centering
+      \begin{circuitikz}[scale = 0.8] \draw
+      (0,6) to [short, *-] (2,6)
+      to [R, l_=$R_1$] (2,4)
+      to [R, l_=$R_P$] (2,2)
+      to [R, l_=$R_1$] (2,0)
+      to (0,0) to [short, *-] (0,0)
+      (0,6) to [open, v_=$v_1$] (0,0)
+      (2,0) to [short, *-] ++(2,0)
+      to [short, *-] ++(0,0)
+      (2,2) to [short, *-] ++(2,0) to [short, *-]
+      (4,2) to [open, v_=$v_{2 max}$] (4,0);
+      \end{circuitikz}
+      \caption{Krets når potentiometeret er på maksimumsverdi}
+      \label{circ:maxPot}
+  \end{minipage}
+\end{figure}
+
+Her er $v_1$ inngangssignalet, $R_1$ og $R_2$ vanlige motstander, $ R_P $ er potentiometeret. $ v_{2 min} $ er $v_2$ ved minimumsdemping og $ v_{2 max} $ er $ v_2 $ ved maksimumsdemping.
+
+Vi ser da at vi kan lage to likninger for å finne $R_1$ og $R_2$, gitt $v_1$, $R_P$ og ønsket $v_2$ i forhold til $v_1 $i begge tilfeller. 
+
+Vi bruker strømmen gjennom $R_1$, $R_P$ og $R_2$ for å koble forholdet mellom $v_2$ og $v_1$, $\tfrac{v_2}{v_1} = A $, til motstandene. Strømmen er gitt ved
+
+\begin{align*}
+  \frac{v_1}{R_1 + R_P + R_2} = i
+\end{align*}
+
+Dette brukes i \figref{circ:minPot} og \figref{circ:maxPot} for å finne $R_1$ og $R_2$. Vi får formlene for minimumsdemping
+
+\begin{align*}
+  \frac{v_1}{R_1 + R_P + R_2} \cdot (R_P + R_2) = A_{min} \cdot v_1
+\end{align*}
+\begin{align}
+  R_P + R_2 = A_{min} \cdot (R_1 + R_P + R_2)
+  \label{eq:min}
+\end{align}
+
+og maksimumsdeming
+
+\begin{align*}
+  \frac{v_1}{R_1 + R_P + R_2} \cdot R_2 = A_{min} \cdot v_1
+\end{align*}
+\begin{align}
+  R_2 = A_{min} \cdot (R_1 + R_P + R_2)
+  \label{eq:max}
+\end{align}
+
+Kominerer vi (\ref{eq:min}) og (\ref{eq:max}) og finner kryssningspunkt, kan vi finne to likninger for $R_1$ og $R_2$.
+
+\begin{align}
+  R_1 = \frac{-A_{min} \cdot R_P + R_P}{A_{min} - A_{max}}
+  \label{eq:r1}
+\end{align}
+
+\begin{align}
+  R_2 = \frac{A_{max} \cdot R_P}{A_{min} - A_{max}}
+  \label{eq:r2}
+\end{align}
+
+Vi har da to formler, (\ref{eq:r1}) og (\ref{eq:r2}), som sammen med gitt $R_P$ og ønsket område for demping $A_{min}$ og $A_{max}$
+
+
+\section{Realisering og test}
+\label{sec:realisering}
+
+
+Alle fikk utdelt ulikt område for demping og her vil vi ta for oss demingen $A_{min} = -8\ \text{dB} $ til $A_{max} = -25\ \text{dB}$. Dette er i dB, så vi må konvertere det til et spenningsforhold.
+
+Desibel for spenningsforhold er gitt ved 
+
+$$ A[\text{dB}] = 20\log A $$
+
+Skriver vi denne om får vi
+
+$$ A = 10^{\frac{A[\text{dB}]}{20}} $$
+
+Regner da ut 
+
+\begin{align*}
+  A_{min} &= 0.398 \\
+  A_{max} &= 0.056
+\end{align*}
+
+Setter dette inn i formlene (\ref{eq:r1}) og (\ref{eq:r2}) sammen med  valgt $R_P = 10k\Omega$ og får 
+
+\begin{align*}
+  R_1 &= 17602.3\ \Omega \\
+  R_2 &= 1 637.4\ \Omega
+\end{align*}
+
+Siden dette ikke er standard motstandsverdier, kan vi legge flere motstander i serie. Valgte motstander er oppgitt i tabell \ref*{tab:resistancePre}
+
+\clearpage
+\begin{table}[h]
+  \centering
+  \begin{tabular}{|c|c|}
+    \hline\hline
+    $R_1$ & $R_2$ \\ \hline
+    \hline
+    $15k\Omega$ & $1.5k\Omega$ \\
+    $2.2k\Omega$ & $120\Omega$ \\
+    $330\Omega$ & $15\Omega$ \\
+    $47\Omega$ & $2.2\Omega$ \\
+    $22\Omega$ &  \\
+    \hline\hline
+    $17599\Omega$ & $1637.2\Omega$ \\
+    \hline\hline
+  \end{tabular}
+  \caption{Verdier for motstander i serie, sum nederst}
+  \label{tab:resistancePre}
+\end{table}
+
+Etter testing av denne kretsen (som sett i ) med amplitude $1V$ og sinusfrekvens $f=1000$Hz, var ikke kravene oppfylt. Dempingen var mellom $-8.4$dB og $-24.7$dB. 
+
+\begin{figure}[h]
+  \centering
+  \includegraphics[width=\textwidth]{bilder/kobling.jpg}
+  \caption{Den fysiske oppkonlingen}
+  \label{pic:oppkobling}
+\end{figure}
+
+Etter småjusteringer på motstandene, havnet dempingen på mellom $-8.05$dB og $-25,0$dB, som er innenfor kravene.
+
+I tabell \ref{tab:resistancePost} er det oppgitt de motstandene som ble brukt i dempeleddet som var innen for kravene.
+
+\begin{table}[h]
+  \centering
+  \begin{tabular}{|c|c|}
+    \hline\hline
+    $R_1$ & $R_2$ \\ \hline
+    \hline
+    $150\cdot 10^2 \pm 1\% = 15k\Omega \pm 1\% $ &  $150\cdot 10^1 \pm 1\% = 1.5k\Omega \pm 1\% $\\
+    $150\cdot 10^1 \pm 1\% = 1.5k\Omega \pm 1\% $ & $820\cdot 10^{-1} \pm 1\% = 82\Omega \pm 1\% $ \\
+    \hline\hline
+    $16.5k\Omega \pm 1\% $ & $1582\Omega \pm 1\% $ \\
+    \hline\hline
+  \end{tabular}
+  \caption{Verdier for motstander i serie, sum nederst}
+  \label{tab:resistancePost}
+\end{table}
+
+\clearpage
+De endelige verdiene er da som følger:
+
+\begin{align*}
+  R_1 &= 16.5k\Omega \pm 1\% \\
+  R_P &= 10k\Omega \\
+  R_2 &= 1582\Omega \pm 1\%
+\end{align*}
+
+I vedlegg \ref{app:graphsPy} og \ref{app:graphsOsc} er det lagt ved grafer fra testingen, ene settet er generert med Python og det andre er rett fra oscilloscopet.
+
+\section{Konklusjon}
+\label{sec:konklusjon}
+
+Som beskrevet i realisering og test er dempleleddet innenfor kravene på $0.1$dB. Målte min og max er $-8.05$dB og $-25,0$dB.
+Motstandene $R_1$ og $R_2$ måtte justeres en del for at kravene skulle bli oppfylt. En feilkilde kan være potentiometeret som ble brukt. Det var lite data på toleransene som fulgte den. 
+
+\section{Takk}
+Takk til medstudent Ulrik Bredland for å ha samarbeidet og diskutert rundt dette designprosjektet.
+
+Takker også til Forsterkerkomiteén på Samfundet for å kunne teste dempeleddet i en lydpraktisk situasjon.
+
+%Bibliografi: Legg til flere elementer ved å legge til flere \bibitem:--------
+\phantomsection
+\addcontentsline{toc}{section}{Referanser}
+\begin{thebibliography}{99}
+
+\bibitem{notat}
+  Lars Lundheim,
+  \emph{Variabel nivåregulator},
+  Teknisk notat,
+  Elsys-2017-LL-1,
+  NTNU 2017.
+
+\end{thebibliography}
+
+\appendix
+%Tillegg. Flere tillegg legges til ved å lage flere sections:-----------------
+\clearpage
+\section{Grafer fra testing - Python}
+\label{app:graphsPy}
+
+\begin{figure}[h]
+  \centering
+  \includegraphics[width=0.7\textwidth]{Graphs/MinMeasure.png}
+  \caption{Målinger av minimumsdemping}
+  \label{fig:pyMin}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+  \centering
+  \includegraphics[width=0.7\textwidth]{Graphs/MaxMeasure.png}
+  \caption{Målinger av maksimumsdemping}
+  \label{fig:pyMax}
+\end{figure}
+
+\clearpage
+\section{Grafer fra testing - Oscilloscop}
+\label{app:graphsOsc}
+
+\begin{figure}[h]
+  \centering
+  \includegraphics[width=\textwidth]{bilder/MinMeasure.png}
+  \caption{Målinger av minimumsdemping, blå er inngangssignalet, og gul er dempet signal}
+  \label{fig:oscMin}
+\end{figure}
+
+\begin{figure}[h]
+  \centering
+  \includegraphics[width=0.7\textwidth]{bilder/MaxMeasure.png}
+  \caption{Målinger av maksimumsdemping, blå er inngangssignalet, og gul er dempet signal}
+  \label{fig:oscMax}
+\end{figure}
+
+\end{document}

D2/D2_ØyvindSkaaden (copy).tex

@@ -0,0 +1,338 @@
+%Dokumentinnstillinger:---------------------------------
+%Ved å google flitting kan du finne ut hva de forskjellige tingene her betyr, og hvordan du kan gjøre eventuelle endringer.
+\documentclass[11pt,norsk]{article}
+\usepackage[utf8]{inputenc}
+\usepackage{a4wide}
+\usepackage{lmodern}
+\usepackage[T1]{fontenc}
+\usepackage{babel}
+\setlength{\parindent}{0pt} 
+\setlength{\parskip}{2ex}
+\usepackage{amsmath}
+\usepackage[pdftex, pdfborderstyle={/S/U/W 0}]{hyperref}
+\usepackage{graphicx}
+\usepackage[font=small,labelfont=bf]{caption}
+\usepackage{tabularx}
+\usepackage{multirow}
+
+\input{clangTex}
+
+% Electronic drawing
+\usepackage[european, american currents, american voltages,siunitx]{circuitikz}
+
+\newcommand{\figref}[1]{Figur \ref{#1}}
+
+\begin{document}
+
+%Headingdel:---------------------------------------------
+\begin{minipage}[c]{0.15\textwidth}
+\includegraphics[width=2.0cm]{elsys_pos_staaende_ntnu}  
+\end{minipage}
+\begin{minipage}[c]{0.85\textwidth}
+
+\renewcommand{\arraystretch}{1.7}
+\large 
+\begin{tabularx}{\textwidth}{|X|X|}
+\hline
+\multicolumn{2}{|l|}{} \\
+\multicolumn{2}{|l|}{\huge \textbf{Designnotat}} \\
+\multicolumn{2}{|l|}{}  \\
+\hline
+\multicolumn{2}{|l|}{Tittel: 
+%Skriv inn tittel her:------------------------------------------
+Turtallsindikator
+} \\
+\hline
+\multicolumn{2}{|l|}{Forfattere: 
+%Skriv inn forfattere her:--------------------------------------
+Øyvind Skaaden
+} \\
+\hline
+%Skriv inn versjon og dato her her:-----------------------------
+Versjon: 2.0 & Dato: \today
+\\
+\hline 
+\end{tabularx}
+\end{minipage}
+\normalsize
+
+%Automatisk generert innholdsfortegnelse:------------------
+
+\setlength{\parskip}{0ex}
+\renewcommand{\baselinestretch}{0.1}\normalsize
+\tableofcontents
+\renewcommand{\baselinestretch}{1.00}\normalsize
+\setlength{\parskip}{2ex}
+\rule{\textwidth}{1pt}
+
+%Selve rapporten:------------------------------------------
+\section{Problembeskrivelse}
+\label{sec:innledning}
+
+Overvåking og styring av fabrikker og prosessanlegg er et viktig anvendelsesområde for elektronisksystemdesign. 
+I slike installasjoner finnes ofte motorer og andre roterende innretninger, og det kan være viktig å sørge for at disse operere med riktig turtall. 
+I dette notatet skal det beskrives en løsning på en turtallsindikator som gir et varsel når turtallet for en innretning er for lavt.
+
+Vi skal ta for oss design av systemet som vist i \figref{fig:blokkskjema}.
+
+\begin{figure}
+  \centering
+  \includegraphics[width=0.7\textwidth]{pics/blokk.png}
+  \caption{Blokkskjema for kretsen.}
+  \label{fig:blokkskjema}
+\end{figure}
+
+Kretsen skal 
+\begin{itemize}
+  \item Ta inn et pulstog med driftssyklus $50\%$ på $v_1$
+  \item Ha en lysdiode på utgangen, som begynner å lyse dersom omdreiningshastigheten er lavere enn en oppgitt $\omega$
+\end{itemize}
+
+
+
+\section{Prinsipiell løsning}
+\label{sec:prinsipielllosning}
+
+Det er to hovedmåter å designe en krets som skal måle turtallet. 
+Den ene baserer seg på en analog krets med elementer som bruker en viss tid på å lade seg opp. 
+Den andre baserer seg på en digital krets, f.eks. en mikrokontroller, som måler omdreiningshastigheten. 
+Dette notatet vil ta for seg den analoge måten å gjøre det på, men det blir lagt ved en smakebit på den digitale måten i vedlegg \ref{app:digital}.
+
+
+Vi ønsker en krets som bruker litt tid på å lade opp et element. 
+Vi kan da ta utgangspunkt i en kondensator. 
+Med den kan vi styre hvor lang oppladningstid og utladningstid vi ønsker. 
+Dersom vi ønsker at kondensatoren skal lade seg raskt opp, kan vi ha en diode, pekende inn mot kondensatoren, i parallell med motstanden i en RC-krets. 
+Dersom vi ønsker rask utladning, kan vi snu dioden. 
+
+Se skjema for kretsen i \figref{circ:utgangspunkt}.
+\begin{figure}[ht]
+  \centering
+  \begin{circuitikz}
+  \draw
+  (0,3) to [open, v=$v_1$] (0,0)
+  (0,3) to [short,*-] ++(1,0) 
+  to [R, l=$R_1$, *-*] ++(3,0)
+  to [short,-*] ++(4,0)
+  ++(-3,0) to [C, l=$C_1$, *-*] ++(0,-3)
+  ++(3,0) to [short, *-*] (0,0)
+  (8,3) to [open, v=$v_2$] (8,0)
+  (4,3) -- ++(0,1.5)
+  to [D] ++(-3,0) -- ++(0,-1.5);
+  \end{circuitikz}
+  \caption{Foreslått krets for omdreiningsteller}
+  \label{circ:utgangspunkt}
+\end{figure}
+
+Denne kretsen kan ta inn et pulstog med variabel driftssyklus inn på $v_1 $, og det kommer ut et nærmest ``sagtann''-signal ut på $v_2 $, se \figref{graph:pulsetrain}.
+Det er fordi kondensatoren lades normalt opp med tidskonstanten tau, $\tau = R\cdot C$, men lades spontant ut ned til ca $0.7$V, som er terskelspenning for dioden. Kondensatoren vil deretter lades normalt ut igen. 
+
+Dersom vi deretter kombinerer dette med en transistor, slik at vi kan styre større strømmer vi kretsen se ut som i \figref{circ:analogKrets}.
+
+\begin{figure}
+  \centering
+  \begin{circuitikz}
+  \draw
+  (0,3) to [open, v=$v_1$] (0,0)
+  (0,3) to [short,o-] ++(1,0) 
+  to [R, l=$R_1$, *-*] ++(3,0)
+  to [short,-o] ++(4,0)
+  ++(-3,0) to [C, l=$C_1$, *-*] ++(0,-3)
+  ++(3,0) to [short, o-o] (0,0)
+  (8,3) to [open, v=$v_2$] (8,0)
+  (4,3) -- ++(0,1.5)
+  to [D] ++(-3,0) -- ++(0,-1.5);
+  \draw
+  (9,3) node[nmos](nmosA){}
+  (9,8) node[right]{$V_S$} to [short, o-] ++(0,-0.5) 
+  to [R, l=$R_2$] ++(0,-2)
+  to [led, *-*] (nmosA.D)
+  (nmosA.S) to [short, -*] (9,0)
+  node[ground](){}
+  (9,0) to [short, -o] (8,0)
+  (nmosA.G) to [short, o-o] (8,3);
+  \draw 
+  (9,5.5) node[right] {$D+$}
+  (9,3.75) node[right] {$D-$};
+  \end{circuitikz}
+  \caption{Skjema for omdreinigsmåler med transistor}
+  \label{circ:analogKrets}
+\end{figure}
+
+Dersom omdreiningshastigheten er større enn grenseverdien vil ikke spenningen over $C_1 $, $v_2 $, bli tilstrekkelig for å ``åpne'' transistoren. Når frekvensen er lavere enn grensen, vil kondensatoren kunne lade seg opp til terskelspenningen, $V_T$, til transistoren, og transistoren vil ``åpne'' seg. 
+
+Motstanden $R_2 $ har som oppgave å begrense strømmen til led-en. Den trenger ikke å være der om det trengs en større strøm ut fra transistoren.
+
+For å regne ut verdier til $R_1 $ og $C_1 $ må vi først finne ut hvilken tidskonstant vi trenger.
+
+Vi vet at vi trenger en spenning på $v_2$ lik terskelspenningen til transistoren, $v_2 = V_T$, for at transistoren skal åpne seg.
+
+Vi kan bruke dette til å finne en tau, $\tau$, gitt en frekvens, med periode $T$. 
+
+Vi kan anta at pulstoget har holdt på en stund, slik at systemet får balansert seg. Dersom vi da tar utgangspunkt i at vi har en diode med en diodespenning $V_D$. Startspenningen for stigningen av spenningen vil være sluttspenningen til utladningen over dioden, sett i \figref{graph:pulsetrain}.
+Etter hver høye del av pulstoget vil spenningen $v_2$ raskt bevege seg mot $V_D$. 
+
+\begin{figure}
+  \centering
+  \includegraphics[width=\textwidth]{Grafer/EksempelPy.png}
+  \caption{Eksempel på hvordan spenniger endrer seg i kretsen i \figref{circ:analogKrets}.}
+  \label{graph:pulsetrain}
+\end{figure}
+
+Spenningen $v_2 $ når pulstoget er lavt, og endrer til høy, vil ha en likning som i (\ref{eq:spenningDiode}).
+
+\begin{align}
+  v_D = V_D\cdot e^{-\frac{T}{2\tau}}
+  \label{eq:spenningDiode}
+\end{align}
+
+Siden vi vet at $v_1 $ varierer fra $v_D$ til en spenning $V_0 $ i et pulstog med periode $T$, med driftssyklus på 50\%, er pulsen $V_0 $ i $\tfrac{1}{2}T$. Vi vet da at spenningen $v_2 $ må nå $V_T$ etter $\tfrac{1}{2}T$ for at transistoren skal åpne seg.
+
+Dersom vi setter dette sammen med hvordan spenningen utvikler seg gjennom perioden av pulstoget som er høyt vil vi få som i (\ref{eq:tauStart}). 
+
+Vi bruker formelen for spenning over en kondensator og løser for tidskonstanten $\tau$.
+
+\begin{align}
+  v_2 = V_T &= V_0\cdot \left(v_D - V_0\right) e^{-\frac{T}{2\tau}} \label{eq:tauStart}\\
+  V_T &= V_0\cdot \left(V_D\cdot e^{-\frac{T}{2\tau}} - V_0\right) e^{-\frac{T}{2\tau}} \\
+  0 &= V_D\cdot e^{-\frac{T}{\tau}} - V_0 \cdot e^{-\frac{T}{2\tau}} + (V_0 - V_T) \\
+  e^{-\frac{T}{2\tau}} &= \frac{V_0 \pm \sqrt{(V_0)^2 - 4 \cdot V_D \cdot (V_0 - V_T)}}{2 \cdot V_D}\\
+  \tau &= -\frac{T}{2\cdot \ln\left(\frac{V_0 \pm \sqrt{(V_0)^2 - 4 \cdot V_D \cdot (V_0 - V_T)}}{2 \cdot V_D}\right)}
+  \label{eq:tau}
+\end{align}
+
+\textbf{Merk: }\textit{Det må velges den verdien for $\tau$ som gir mening. Vi ser også at $V_0 > V_T$ for at likningen skal gi mening.}
+
+Når vi har funnet en tidskonstant ved (\ref{eq:tau}), velger vi bare en tilstrekkelig liten kondensator for $C_1$ og bruker likning (\ref{eq:RC}) for tidskonstanten $\tau$
+
+\begin{align}
+  \tau = R_1 \cdot C_1
+  \label{eq:RC}
+\end{align}
+
+for å finne verdien for motstanden $R_1$. 
+
+\section{Realisering og test}
+\label{sec:realisering}
+
+Grenseverdien for omdreiningshastigheten er gitt ved $f=40000\text{rpm} \approx 666.67$Hz. Vi finner periodetiden ved (\ref{eq:period}).
+\begin{align}
+  T = \frac{1}{f}\Rightarrow T = 1.5\ \text{ms} \label{eq:period}
+\end{align}
+
+Pulstoget har en spenning $V_0 = 5$V. Det ble brukt en BS170 transistor. Den har en terskelspenning $V_T \approx 2$V, og dioden som ble brukt har en diodespenning på $V_D \approx 0.7$V.
+
+Vi finner $\tau$ ved hjelp av (\ref{eq:tau}).
+
+\begin{align}
+  \tau &= -\frac{1.5\ \text{ms}}{2\cdot \ln\left(\frac{5\text{V} \pm \sqrt{(5\text{V})^2 - 4 \cdot 0.7\text{V} \cdot (3\text{V})}}{2 \cdot 0.7\text{V}}\right)} \label{eq:calculateTau}\\
+  \tau &= \begin{cases}
+    -0.40128946\ \text{ms}\\
+    1.81296116\ \text{ms}
+  \end{cases}
+  \intertext{Velger den verdien som gir mening}
+  \tau &= 1.81296116\ \text{ms}
+\end{align}
+
+For å koble opp kretsen i \figref{circ:analogKrets} trenger vi kun å regne ut verdiene for $R_1 $ og $C_1 $. 
+
+Velger motstand $R_1 = 1\text{M}\Omega$. Bruker (\ref{eq:tau}) for å finne $C_1 \approx 1.8$nF. 
+
+Simulering av spenningene med disse forhåndsvalgte verdiene kan sees i \figref{graph:pulsetrainReal}. Kode for simuleringen kan sees i Vedlegg \ref{app:codeSim}.
+
+\begin{figure}
+  \centering
+  \includegraphics[width=\textwidth]{Grafer/SimuleringPy.png}
+  \caption{Simulering av kretsen.}
+  \label{graph:pulsetrainReal}
+\end{figure}
+
+
+Etter testing og observasjoner ser vi at spenningen $v_2$ har en topp  på rudnt $2$V. Men det er ikke nok til å få dioden til å lyse. Dersom vi ønsker en mer lyssterk diode, kan vi bare endre terskelspenningen i (\ref{eq:calculateTau}) til noe høyere. Finner ut at for at lysdioden vi bruker skal ``lyse'', må vi ha en kondensator på $1$nF.
+
+Den fungerende kretsen har følgende skjema, se \figref{circ:finalAnalog}. Ferdig oppkoblet krets kan sees i \figref{pic:oppkobling}
+
+Dioden vil da begynne å lyse ved terskelfrekvensen og bli sterkere jo lavere frekvensen på pulstoget blir, se \figref{graph:pulsetrainRealLower}, og forsvinner ved frekvenser høyere enn terskelfrekvensen, se \figref{graph:pulsetrainRealHigher}.
+
+
+\begin{figure}
+  \centering
+  \begin{circuitikz}
+  \draw
+  (0,3) to [open, v=$v_1$] (0,0)
+  (0,3) to [short,o-] ++(1,0) 
+  to [R, l=1<\mega\ohm>, *-*] ++(3,0)
+  to [short,-o] ++(4,0)
+  ++(-3,0) to [C, l=1<\nano\farad>, *-*] ++(0,-3)
+  ++(3,0) to [short, o-o] (0,0)
+  (4,3) -- ++(0,1.5)
+  to [D] ++(-3,0) -- ++(0,-1.5);
+  \draw
+  (9,3) node[nmos](nmosA){}
+  (9,8) node[right]{5V} to [short, o-] ++(0,-0.5) 
+  to [R, l=220<\ohm>] ++(0,-2)
+  to [led] (nmosA.D)
+  (nmosA.S) to [short, -*] (9,0)
+  node[ground](){}
+  (9,0) to [short, -o] (8,0)
+  (nmosA.G) to [short, o-o] (8,3);
+  \end{circuitikz}
+  \caption{Skjema for omdreinigsmåler med transistor, med verdier}
+  \label{circ:finalAnalog}
+\end{figure}
+
+\begin{figure}
+  \centering
+  \includegraphics[width=\textwidth]{pics/krets2.JPG}
+  \caption{Fysisk oppkobling av krets}
+  \label{pic:oppkobling}
+\end{figure}
+
+\begin{figure}
+  \centering
+  \includegraphics[width=\textwidth]{Grafer/SimuleringPyLower.png}
+  \caption{Simulering av kretsen ved frekvens lavere enn terskelfrekvens.}
+  \label{graph:pulsetrainRealLower}
+\end{figure}
+\begin{figure}
+  \centering
+  \includegraphics[width=\textwidth]{Grafer/SimuleringPyHigher.png}
+  \caption{Simulering av kretsen ved frekvens høyere enn terskelfrekvens.}
+  \label{graph:pulsetrainRealHigher}
+\end{figure}
+
+\clearpage
+
+
+
+\section{Konklusjon}
+\label{sec:konklusjon}
+
+Kretsen fungerte innenfor kravene som ble gitt. Dioden begynner å lyse ved gitt omdreiningshastighet på 40000 rpm.
+
+\section{Takk}
+Takk til Ulrik Bredland og Magnus Oddstøl for bra samarbeid. Stor takk til lærere på elsys som har tatt seg tiden til å gi en tilbakemelding på dette designnotatet.
+
+% %Bibliografi: Legg til flere elementer ved å legge til flere \bibitem:--------
+% \phantomsection
+% \addcontentsline{toc}{section}{Referanser}
+
+
+\clearpage
+\appendix
+%Tillegg. Flere tillegg legges til ved å lage flere sections:-----------------
+\section{Digital måte å måle omdreiningshastighet}
+\label{app:digital}
+
+Det er mulig å lage en krets med arduino for å måle frekvensen til et pulstog. 
+
+Ta for dere koden under. Pulstoget leses på pinne 8 på arduinoen, og en transistor kan styres på pinnen som heter ``out'' i koden. Frekvensen velges ved å endre variabelen ``rpm''.
+
+\lstinputlisting[style=CStyle]{MeasureFreq/MeasureFreq.ino}
+
+\clearpage
+\section{Kode for simulering av didoe-kondensator-krets}
+\label{app:codeSim}
+\lstinputlisting[style=PyStyle]{Grafer/CapDiode.py}
+
+\end{document}

D2/D2_ØyvindSkaaden.tex

@@ -0,0 +1,352 @@
+%Dokumentinnstillinger:---------------------------------
+%Ved å google flitting kan du finne ut hva de forskjellige tingene her betyr, og hvordan du kan gjøre eventuelle endringer.
+\documentclass[11pt,norsk]{elsys-design}
+% \usepackage[utf8]{inputenc}
+% \usepackage{a4wide}
+% \usepackage{lmodern}
+% \usepackage[T1]{fontenc}
+% \usepackage{babel}
+% \setlength{\parindent}{0pt} 
+% \setlength{\parskip}{2ex}
+% \usepackage{amsmath}
+% \usepackage[pdftex, pdfborderstyle={/S/U/W 0}]{hyperref}
+% \usepackage{graphicx}
+% \usepackage[font=small,labelfont=bf]{caption}
+% \usepackage{tabularx}
+% \usepackage{multirow}
+
+\input{clangTex}
+
+% %Headingdel:---------------------------------------------
+% \begin{minipage}[c]{0.15\textwidth}
+% \includegraphics[width=2.0cm]{elsys_pos_staaende_ntnu}  
+% \end{minipage}
+% \begin{minipage}[c]{0.85\textwidth}
+
+% \renewcommand{\arraystretch}{1.7}
+% \large 
+% \begin{tabularx}{\textwidth}{|X|X|}
+% \hline
+% \multicolumn{2}{|l|}{} \\
+% \multicolumn{2}{|l|}{\huge \textbf{Designnotat}} \\
+% \multicolumn{2}{|l|}{}  \\
+% \hline
+% \multicolumn{2}{|l|}{Tittel: 
+% %Skriv inn tittel her:------------------------------------------
+% Turtallsindikator
+% } \\
+% \hline
+% \multicolumn{2}{|l|}{Forfattere: 
+% %Skriv inn forfattere her:--------------------------------------
+% Øyvind Skaaden
+% } \\
+% \hline
+% %Skriv inn versjon og dato her her:-----------------------------
+% Versjon: 2.0 & Dato: \today
+% \\
+% \hline 
+% \end{tabularx}
+% \end{minipage}
+% \normalsize
+
+% %Automatisk generert innholdsfortegnelse:------------------
+
+% \setlength{\parskip}{0ex}
+% \renewcommand{\baselinestretch}{0.1}\normalsize
+% \tableofcontents
+% \renewcommand{\baselinestretch}{1.00}\normalsize
+% \setlength{\parskip}{2ex}
+% \rule{\textwidth}{1pt}
+
+\heading{Designnotat}
+\title{Turtallsindikator}
+\author{Øyvind Skaaden}
+\version{2.0}
+\date{\today}
+
+\begin{document}
+
+\maketitle
+
+%Automatisk generert innholdsfortegnelse:------------------
+\toc
+
+%Selve rapporten:------------------------------------------
+\section{Problembeskrivelse}
+\label{sec:innledning}
+
+Overvåking og styring av fabrikker og prosessanlegg er et viktig anvendelsesområde for elektronisksystemdesign. 
+I slike installasjoner finnes ofte motorer og andre roterende innretninger, og det kan være viktig å sørge for at disse operere med riktig turtall. 
+I dette notatet skal det beskrives en løsning på en turtallsindikator som gir et varsel når turtallet for en innretning er for lavt.
+
+Vi skal ta for oss design av systemet som vist i \figref{fig:blokkskjema}.
+
+\begin{figure}
+  \centering
+  \includegraphics[width=0.7\textwidth]{pics/blokk.png}
+  \caption{Blokkskjema for kretsen.}
+  \label{fig:blokkskjema}
+\end{figure}
+
+Kretsen skal 
+\begin{itemize}
+  \item Ta inn et pulstog med driftssyklus $50\%$ på $v_1$
+  \item Ha en lysdiode på utgangen, som begynner å lyse dersom omdreiningshastigheten er lavere enn en oppgitt $\omega$
+\end{itemize}
+
+
+
+\section{Prinsipiell løsning