Add D9

D9/D9.tex

@@ -0,0 +1,196 @@
+%Dokumentinnstillinger:---------------------------------
+\documentclass[11pt,norsk]{elsys-design}
+
+\input{clangTex}
+
+\heading{Designnotat}
+\title{FSK-Demodulator}
+\author{Øyvind Skaaden}
+\version{2.0}
+\date{\today}
+
+\begin{document}
+
+\maketitle
+
+%Automatisk generert innholdsfortegnelse:------------------
+\toc
+
+%Selve rapporten:------------------------------------------
+\section{Problembeskrivelse}
+\label{sec:innledning}
+
+\begin{figure}[!htbp]
+	\centering
+	\includegraphics[width=0.6\textwidth]{figurer/innledning.pdf}
+	\caption{En prinsipiell FSK-demodulator. Har inngangen $r(t)$ og utgangene $b(t)$ og $u(t)$.}
+	\label{fig:problem}
+\end{figure}
+
+Det å overføre data er en viktig oppgave innenfor elektronikk. Det kan gjøres på veldig mange måter, som for eksempel å gjøre det direkte ved å sende digitale pulser. Men i andre tilfeller ønsker vi at signalet skal være så simpelt som overhodet mulig. 
+
+Et sinus-signal har den egenskapen at den er veldig enkel og har en veldig definert oppførsel gjennom veldig mange systemer og medier. Si hvis du skal sende et radio-signal er et sinus-signal ofte det beste signalet. Men hvordan skal vi overføre informasjon gjennom et sinus-signal? Igjen er det mange måter å gjøre det på men en av de er å endre litt på frekvensen til signalet, såkalt FSK (Frekvensskift-modulasjon \cite{fsk-wiki}).
+
+For å lese av informasjonen som er modulert av FSK, må vi ha en FSK-demodulator som i \autoref{fig:problem}.
+
+
+Her vil systemet ta inn et FSK-signal på inngangen $r(t)$, og utgangen $b(t)$ vil være det demodulerte signalet. Utgangen $u(t)$ vil fortelle status på om det kommer inn et FSK-signal som demoduleres til ugangen $b(t)$.
+
+Inngangssignalet vil inneholde to frekvensen $f_0 $ og $f_1 $. Vi ønsker at $b(t) = \text{HØY}$ når $f_1 $ er på inngangen $r(t)$ og $b(t) = \text{LAV}$ når $f_0 $ er på inngangen $r(t)$.
+
+Den ferdige demodulatoren må også ha et areal mindre enn $4\text{cm}^{2}$.
+
+\section{Prinsipiell løsning}
+\label{sec:prinsipielllosning}
+
+Det å lage en enkel FSK-demodulator, kan gjøres på mange måter. Det går ann å bruke digital signalprossesering og digitale filtere for å oppnå ønsket oppførsel. Men her baseres vi oss på å måle perioden på signalet som kommer.
+
+Det er ønskelig å lage et firkantpuls-tog med samme frekvens som inngangssignalet, fordi det er mye letter å måle perioden, eller bredden, på signalet med et signal med en brå kant når det skal leses av med en mikrokontroller. 
+
+Vi trenger en komparator som kan gjøre om et sinussignal til et firkantpuls-tog med samme frekvens. En enkel komparatorkrets er som i \autoref{circ:komparator}.
+
+\begin{figure}
+	\centering
+	\begin{circuitikz}[scale=1, every node/.style={transform shape}]
+		\draw
+		(0,0) 		node[op amp,yscale=-1](opamp){}
+		(opamp.up) node[ground] {} -- (opamp.up)
+        (opamp.down) ++ (0,.5) node[opampuplbl] {$5V$} -- (opamp.down)
+
+        (opamp.+) to [short, -*] ++(-2,0) coordinate(inn)
+        to [R, l=$R_1$] ++(0,2) coordinate(R1)
+        (R1) node[opampuplbl] {$5V$}
+        (inn) -- ++(0,-1)
+        to [R, l_=$R_2$] ++(0,-2) node[ground] {}
+
+        (inn) to [C, l=$C_1$, -o] ++(-2,0) node[left] {Signal inn}
+
+        (opamp.-) to [short, -*] ++(-1,0) coordinate(minus)
+        to [R, l=$R_4$] ++(0,-2) node[ground] {}
+        (minus) -- ++(0,1)
+        to [R, l_=$R_3$] ++(0,2) coordinate(R3)
+        (R3) node[opampuplbl] {$5V$}
+
+        (opamp.out) to [short, -o] ++(1,0) node[right, text width=3cm] {Firkant ut, til mikrokontroller}
+		;
+	\end{circuitikz}
+	\caption{Enkel komparator-krets for enkel strømforsyning. Tar inn et periodisk signal, og på utgangen er det et firkanpuls-tog med samme periode.}
+	\label{circ:komparator}
+\end{figure}
+
+Komparatoren har en spennings-bias på inngangene. Dette er for at den skal kunne fungere med en enkel spenningskilde. Da lager vi en virtuel jord med mostandene $R_3 $ og $R_4 $ og flytter nullpunktet til inngangen like mye. For enkelhetens skyld, pleier alle motstandene å være like store, i størrelsesorden $1k\Omega$ til $100k\Omega$ grunnet komparatoren. Kondensatoren $C_1 $ må kun være tilstrekkelig stor for å ikke endre på det orginale signalet. 
+
+Ved å ha signalet som er firkantpuls med samme periode eller frekvens som det orginale signalet kan vi bruke signalet til å trigge en interupt på en mikrokontroller og måle perioden mellom interuptsene. Vi kan da enkelt regne ut frekvensen med \eqref{eq:periodeFreq}, der perioden er $T$ og frekvensen $f$.
+
+\begin{align}
+	f = \frac{1}{T} \label{eq:periodeFreq}
+\end{align}
+
+Etter å ha regnet ut frekvensen er det så enkelt som å sjekke om frekvensen som leses er enten $f_0 $ eller $f_1 $ for å så sette utgangene $b(t)$ og $u(t)$ etter kravene i \autoref{sec:innledning}.
+
+\section{Realisering og test}
+\label{sec:realisering}
+\subsection{Realisering}
+
+For å realisere kretsen vil vi bruke en Arduino Uno, med mikrokontrolleren ATmega328P \cite{atmega}. Denne finnes i to størrelser, der den ene er under $1\text{cm}^{2}$. Vi kommer også til å bruke en LF353-P \cite{opamp} operasjons-forsterker som komparator. 
+
+Som motstander bruker vi $20k\Omega$ motstander. Dette vil sette spenningsbiasen inn på komparatoren til ca $2.5$V. Kondensatoren ble valgt til $1\mu$F.
+
+Vi velger utganene D6 og D7 på mikrokontrolleren som utganger til henholdsvis $u(t)$ og $b(t)$. Biblioteket som blir brukt til å måle frekvensen bruker pinne D8. Så inngangen $r(t)$ skal inn på D8. 
+
+Biblioteket som blir brukt heter \textit{FreqMeassure} \cite{freqMes}. Det måler frekvensen på pinne D8 på en Arduino. Frekvensen kan da taes gjennomsnitt av og deretter brukes til å bestemme hvordan $u(t)$ og $b(t)$ skal oppføre seg. Biblioteket krever også at signalet er enten logisk høy eller lav, altså et firkantpuls-tog.
+
+Ferdig krets som i \autoref{fig:ferdigKrets}.
+
+\begin{figure}[!htpb]
+	\centering
+	\includegraphics[width=\textwidth]{figurer/FerdigKrets.pdf}
+	\caption{Den ferdige kretsen med ferdig oppkoblede pinner på Arduinoen. }
+	\label{fig:ferdigKrets}
+\end{figure}
+
+For å finne frekvensene FSK-demodulatoren skal fungere på, så sjekker vi lydsignalet med en spektrumanalysator. Ut i fra målinger gjort i \autoref{fig:maaling}, så ser vi at frekvensene er $f_0 = 325$Hz og $f_1 = 750$Hz. Bruker dette i koden som kan leses i \autoref{sec:code}.
+
+\begin{figure}[!htbp]
+	\centering
+	\includegraphics[width=\textwidth]{figurer/maalingavfrekvenser.png}
+	\caption{Måling av frekvenser i lydsignal. Den røde linjen er $f_0$ og den blå linjen for $f_1$.}
+	\label{fig:maaling}
+\end{figure}
+
+\subsection{Test}
+\label{sec:test}
+
+Etter å ha skrevet inn frekvensene i koden, så klarer Arduinoen å demodulere signalet i signalet som skal testes. Se \autoref{fig:bt}, \autoref{fig:ut} og \autoref{fig:btut}.
+
+\begin{figure}[!htbp]
+	\centering
+	\includegraphics[width=\textwidth]{figurer/maalingavbt.png}
+	\caption{Demodulering av FSK signalet, den gule linjen er det detmodulerte signalet $b(t)$, det blå er inngangssignalet $r(t)$. De partinene med liten amplitude er $750$Hz og de med stor er $325$Hz.}
+	\label{fig:bt}
+\end{figure}
+
+\begin{figure}[!htbp]
+	\centering
+	\includegraphics[width=\textwidth]{figurer/maalingavut.png}
+	\caption{Demodulering av FSK signalet, den gule linjen er signalet $u(t)$ som sier om det er et demodulert signal, og det blå er inngangssignalet $r(t)$. De partinene med liten amplitude er $750$Hz og de med stor er $325$Hz.}
+	\label{fig:ut}
+\end{figure}
+
+\begin{figure}[!htbp]
+	\centering
+	\includegraphics[width=\textwidth]{figurer/maalingavbtut.png}
+	\caption{Demodulering av FSK signalet, den gule linjen er det detmodulerte signalet $b(t)$, det blå er $u(t)$. }
+	\label{fig:btut}
+\end{figure}
+
+
+Den realiserte kretsen ser ut som i \autoref{fig:kretsIRL}. Det totale arealet overstiger ikke $4\text{cm}^2$. Det ser kanskje ikke sånn ut, men breadboard tar veldig mye plass.
+
+\begin{figure}[!htbp]
+	\centering
+	\includegraphics[width=\textwidth]{figurer/krets.jpg}
+	\caption{Realisert krets, signalet $r(t)$ går inn ved kondensatoren, $u(t)$ kommer ut på D6, $b(t)$ kommer ut på D7.}
+	\label{fig:kretsIRL}
+\end{figure}
+
+
+
+\section{Konklusjon}
+\label{sec:konklusjon}
+
+Kretsen gjorde det den skal gjøre, ved å måle frekvensen ved hjelp av et bibliotek til Arduino. Siden det kun er to variabler som styrer hvilke frekvenser som skal brukes i demoduleringen, er det også en veldig enkel demodulator å bruke. Den kunne vært gjort mindre ved å ikke bruke et breadboard, men klarer å fremdeles ha et totalareal på under $4\text{cm}^2$.
+
+\clearpage
+%Bibliografi: Legg til flere elementer ved å legge til flere \bibitem:--------
+\phantomsection
+\addcontentsline{toc}{section}{Referanser}
+\begin{thebibliography}{99}
+
+\bibitem{fsk-wiki}
+	Wikipedia contributors. (2019, November 10). \textit{Frequency-shift keying}. In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 18:13, November 19, 2019, from \url{https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Frequency-shift_keying&oldid=925429929}
+ 
+\bibitem{atmega}
+	ATMEL. (2009). \textit{ATmega328P, Rev. 8025I–AVR–02/09}.  \url{https://www.sparkfun.com/datasheets/Components/SMD/ATMega328.pdf}
+
+\bibitem{opamp}
+	Texas Instruments. (2009). \textit{LF353 Wide-Bandwidth JFET-Input Dual Operational Amplifier}. SLOS012C –MARCH 1987–REVISED MARCH 2016. \url{http://www.ti.com/lit/ds/symlink/lf353.pdf}
+
+\bibitem{freqMes}
+	PJRC, (Hentet 19. november 2019). \textit{FreqMeasure Library}. \url{https://www.pjrc.com/teensy/td_libs_FreqMeasure.html}
+
+\bibitem{notat}
+	L. Lundheim. (05.11.2019). \textit{Teknisk Notat: Digital kommunikasjon med FSK, v.3}. NTNU, Elsys-2017-LL-1.2.
+
+\end{thebibliography}{}
+
+\clearpage
+\appendix
+%Tillegg. Flere tillegg legges til ved å lage flere sections:-----------------
+\section{Kode til arduino}
+\label{sec:code}
+
+\lstinputlisting[style=CStyle]{D9Arduino/D9Arduino.ino}
+
+
+\end{document}

D9/D9.tex.old

@@ -0,0 +1,196 @@
+%Dokumentinnstillinger:---------------------------------
+\documentclass[11pt,norsk]{elsys-design}
+
+\input{clangTex}
+
+\heading{Designnotat}
+\title{FSK-Demodulator}
+\author{Øyvind Skaaden}
+\version{1.0}
+\date{\today}
+
+\begin{document}
+
+\maketitle
+
+%Automatisk generert innholdsfortegnelse:------------------
+\toc
+
+%Selve rapporten:------------------------------------------
+\section{Problembeskrivelse}
+\label{sec:innledning}
+
+\begin{figure}[!htbp]
+	\centering
+	\includegraphics[width=0.6\textwidth]{figurer/innledning.pdf}
+	\caption{En prinsipiell FSK-demodulator. Har inngangen $r(t)$ og utgangene $b(t)$ og $u(t)$.}
+	\label{fig:problem}
+\end{figure}
+
+Det å overføre data er en viktig oppgave innenfor elektronikk. Det kan gjøres på veldig mange måter, som for eksempel å gjøre det direkte ved å sende digitale pulser. Men i andre tilfeller ønsker vi at signalet skal være så simpelt som overhodet mulig. 
+
+Et sinus-signal har den egenskapen at den er veldig enkel og har en veldig definert oppførsel gjennom veldig mange systemer og medier. Si hvis du skal sende et radio-signal er et sinus-signal ofte det beste signalet. Men hvordan skal vi overføre informasjon gjennom et sinus-signal? Igjen er det mange måter å gjøre det på men en av de er å endre litt på frekvensen til signalet, såkalt FSK (Frekvensskift-modulasjon \cite{fsk-wiki}).
+
+For å lese av informasjonen som er modulert av FSK, må vi ha en FSK-demodulator som i \autoref{fig:problem}.
+
+
+Her vil systemet ta inn et FSK-signal på inngangen $r(t)$, og utgangen $b(t)$ vil være det demodulerte signalet. Utgangen $u(t)$ vil fortelle status på om det kommer inn et FSK-signal som demoduleres til ugangen $b(t)$.
+
+Inngangssignalet vil inneholde to frekvensen $f_0 $ og $f_1 $. Vi ønsker at $b(t) = \text{HØY}$ når $f_1 $ er på inngangen $r(t)$ og $b(t) = \text{LAV}$ når $f_0 $ er på inngangen $r(t)$.
+
+Den ferdige demodulatoren må også ha et areal mindre enn $4\text{cm}^{2}$.
+
+\section{Prinsipiell løsning}
+\label{sec:prinsipielllosning}
+
+Det å lage en enkel FSK-demodulator, kan gjøres på mange måter. Det går ann å bruke digital signalprossesering og digitale filtere for å oppnå ønsket oppførsel. Men her baseres vi oss på å måle perioden på signalet som kommer.
+
+Det er ønskelig å lage et firkantpuls-tog med samme frekvens som inngangssignalet, fordi det er mye letter å måle perioden, eller bredden, på signalet med et signal med en brå kant når det skal leses av med en mikrokontroller. 
+
+Vi trenger en komparator som kan gjøre om et sinussignal til et firkantpuls-tog med samme frekvens. En enkel komparatorkrets er som i \autoref{circ:komparator}.
+
+\begin{figure}
+	\centering
+	\begin{circuitikz}[scale=1, every node/.style={transform shape}]
+		\draw
+		(0,0) 		node[op amp,yscale=-1](opamp){}
+		(opamp.up) node[ground] {} -- (opamp.up)
+        (opamp.down) ++ (0,.5) node[opampuplbl] {$5V$} -- (opamp.down)
+
+        (opamp.+) to [short, -*] ++(-2,0) coordinate(inn)
+        to [R, l=$R_1$] ++(0,2) coordinate(R1)
+        (R1) node[opampuplbl] {$5V$}
+        (inn) -- ++(0,-1)
+        to [R, l_=$R_2$] ++(0,-2) node[ground] {}
+
+        (inn) to [C, l=$C_1$, -o] ++(-2,0) node[left] {Signal inn}
+
+        (opamp.-) to [short, -*] ++(-1,0) coordinate(minus)
+        to [R, l=$R_4$] ++(0,-2) node[ground] {}
+        (minus) -- ++(0,1)
+        to [R, l_=$R_3$] ++(0,2) coordinate(R3)
+        (R3) node[opampuplbl] {$5V$}
+
+        (opamp.out) to [short, -o] ++(1,0) node[right, text width=3cm] {Firkant ut, til mikrokontroller}
+		;
+	\end{circuitikz}
+	\caption{Enkel komparator-krets for enkel strømforsyning. Tar inn et periodisk signal, og på utgangen er det et firkanpuls-tog med samme periode.}
+	\label{circ:komparator}
+\end{figure}
+
+Komparatoren har en spennings-bias på inngangene. Dette er for at den skal kunne fungere med en enkel spenningskilde. Da lager vi en virtuel jord med mostandene $R_3 $ og $R_4 $ og flytter nullpunktet til inngangen like mye. For enkelhetens skyld, pleier alle motstandene å være like store, i størrelsesorden $1k\Omega$ til $100k\Omega$ grunnet komparatoren. Kondensatoren $C_1 $ må kun være tilstrekkelig stor for å ikke endre på det orginale signalet. 
+
+Ved å ha signalet som er firkantpuls med samme periode eller frekvens som det orginale signalet kan vi bruke signalet til å trigge en interupt på en mikrokontroller og måle perioden mellom interuptsene. Vi kan da enkelt regne ut frekvensen med \eqref{eq:periodeFreq}, der perioden er $T$ og frekvensen $f$.
+
+\begin{align}
+	f = \frac{1}{T} \label{eq:periodeFreq}
+\end{align}
+
+Etter å ha regnet ut frekvensen er det så enkelt som å sjekke om frekvensen som leses er enten $f_0 $ eller $f_1 $ for å så sette utgangene $b(t)$ og $u(t)$ etter kravene i \autoref{sec:innledning}.
+
+\section{Realisering og test}
+\label{sec:realisering}
+\subsection{Realisering}
+
+For å realisere kretsen vil vi bruke en Arduino Uno, med mikrokontrolleren ATmega328P \cite{atmega}. Denne finnes i to størrelser, der den ene er under $1\text{cm}^{2}$. Vi kommer også til å bruke en LF353-P \cite{opamp} operasjons-forsterker som komparator. 
+
+Som motstander bruker vi $20k\Omega$ motstander. Dette vil sette spenningsbiasen inn på komparatoren til ca $2.5$V. Kondensatoren ble valgt til $1\mu$F.
+
+Vi velger utganene D6 og D7 på mikrokontrolleren som utganger til henholdsvis $u(t)$ og $b(t)$. Biblioteket som blir brukt til å måle frekvensen bruker pinne D8. Så inngangen $r(t)$ skal inn på D8. 
+
+Biblioteket som blir brukt heter \textit{FreqMeassure} \cite{freqMes}. Det måler frekvensen på pinne D8 på en Arduino. Frekvensen kan da taes gjennomsnitt av og deretter brukes til å bestemme hvordan $u(t)$ og $b(t)$ skal oppføre seg. Biblioteket krever også at signalet er enten logisk høy eller lav, altså et firkantpuls-tog.
+
+Ferdig krets som i \autoref{fig:ferdigKrets}.
+
+\begin{figure}[!htpb]
+	\centering
+	\includegraphics[width=\textwidth]{figurer/FerdigKrets.pdf}
+	\caption{Den ferdige kretsen med ferdig oppkoblede pinner på Arduinoen. }
+	\label{fig:ferdigKrets}
+\end{figure}
+
+For å finne frekvensene FSK-demodulatoren skal fungere på, så sjekker vi lydsignalet med en spektrumanalysator. Ut i fra målinger gjort i \autoref{fig:maaling}, så ser vi at frekvensene er $f_0 = 325$Hz og $f_1 = 750$Hz. Bruker dette i koden som kan leses i \autoref{sec:code}.
+
+\begin{figure}[!htbp]
+	\centering
+	\includegraphics[width=\textwidth]{figurer/maalingavfrekvenser.png}
+	\caption{Måling av frekvenser i lydsignal. Den røde linjen er $f_0$ og den blå linjen for $f_1$.}
+	\label{fig:maaling}
+\end{figure}
+
+\subsection{Test}
+\label{sec:test}
+
+Etter å ha skrevet inn frekvensene i koden, så klarer Arduinoen å demodulere signalet i signalet som skal testes. Se \autoref{fig:bt}, \autoref{fig:ut} og \autoref{fig:btut}.
+
+\begin{figure}[!htbp]
+	\centering
+	\includegraphics[width=\textwidth]{figurer/maalingavbt.png}
+	\caption{Demodulering av FSK signalet, den gule linjen er det detmodulerte signalet $b(t)$, det blå er inngangssignalet $r(t)$. De partinene med liten amplitude er $750$Hz og de med stor er $325$Hz.}
+	\label{fig:bt}
+\end{figure}
+
+\begin{figure}[!htbp]
+	\centering
+	\includegraphics[width=\textwidth]{figurer/maalingavut.png}
+	\caption{Demodulering av FSK signalet, den gule linjen er signalet $u(t)$ som sier om det er et demodulert signal, og det blå er inngangssignalet $r(t)$. De partinene med liten amplitude er $750$Hz og de med stor er $325$Hz.}
+	\label{fig:ut}
+\end{figure}
+
+\begin{figure}[!htbp]
+	\centering
+	\includegraphics[width=\textwidth]{figurer/maalingavbtut.png}
+	\caption{Demodulering av FSK signalet, den gule linjen er det detmodulerte signalet $b(t)$, det blå er $u(t)$. }
+	\label{fig:btut}
+\end{figure}
+
+
+Den realiserte kretsen ser ut som i \autoref{fig:kretsIRL}. Det totale arealet overstiger ikke $4\text{cm}^2$. Det ser kanskje ikke sånn ut, men breadboard tar veldig mye plass.
+
+\begin{figure}[!htbp]
+	\centering
+	\includegraphics[width=\textwidth]{figurer/krets.jpg}
+	\caption{Realisert krets, signalet $r(t)$ går inn ved kondensatoren, $u(t)$ kommer ut på D6, $b(t)$ kommer ut på D7.}
+	\label{fig:kretsIRL}
+\end{figure}
+
+
+
+\section{Konklusjon}
+\label{sec:konklusjon}
+
+Kretsen gjorde det den skal gjøre, ved å måle frekvensen ved hjelp av et bibliotek til Arduino. Siden det kun er to variabler som styrer hvilke frekvenser som skal brukes i demoduleringen, er det også en veldig enkel demodulator å bruke. Den kunne vært gjort mindre ved å ikke bruke et breadboard, men klarer å fremdeles ha et totalareal på under $4\text{cm}^2$.
+
+\clearpage
+%Bibliografi: Legg til flere elementer ved å legge til flere \bibitem:--------
+\phantomsection
+\addcontentsline{toc}{section}{Referanser}
+\begin{thebibliography}{99}
+
+\bibitem{fsk-wiki}
+	Wikipedia contributors. (2019, November 10). \textit{Frequency-shift keying}. In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 18:13, November 19, 2019, from \url{https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Frequency-shift_keying&oldid=925429929}
+ 
+\bibitem{atmega}
+	ATMEL. (2009). \textit{ATmega328P, Rev. 8025I–AVR–02/09}.  \url{https://www.sparkfun.com/datasheets/Components/SMD/ATMega328.pdf}
+
+\bibitem{opamp}
+	Texas Instruments. (2009). \textit{LF353 Wide-Bandwidth JFET-Input Dual Operational Amplifier}. SLOS012C –MARCH 1987–REVISED MARCH 2016. \url{http://www.ti.com/lit/ds/symlink/lf353.pdf}
+
+\bibitem{freqMes}
+	PJRC, (Hentet 19. november 2019). \textit{FreqMeasure Library}. \url{https://www.pjrc.com/teensy/td_libs_FreqMeasure.html}
+
+\bibitem{notat}
+	L. Lundheim. (05.11.2019). \textit{Teknisk Notat: Digital kommunikasjon med FSK, v.3}. NTNU, Elsys-2017-LL-1.2.
+
+\end{thebibliography}{}
+
+\clearpage
+\appendix
+%Tillegg. Flere tillegg legges til ved å lage flere sections:-----------------
+\section{Kode til arduino}
+\label{sec:code}
+
+\lstinputlisting[style=CStyle]{D9Arduino/D9Arduino.ino}
+
+
+\end{document}

D9/D9Arduino.old/D9Arduino.ino

@@ -0,0 +1,103 @@
+#include <TimerOne.h>
+// Inngang og utgangspinner
+#define r_in 2
+#define u_out 6
+#define b_out 7
+
+// De to frekvensene som sjekkes som
+const unsigned int f_0 = 330;
+const unsigned int f_1 = 750;
+
+// Verdier for å kompensere for at signalet ikke nødvendigvis er helt perfekt
+// Nå kan signalet være +- 5%
+const float lowB = 0.95;
+const float highB = 1.05;
+
+// 10000 mikrosekund mellom hver gang den regner ut frekvensen -> gir Baudrate = 100Hz
+const unsigned int baudrate = 100000;
+
+// Antal målinger som skal summes og taes gjennomsnitt av
+const unsigned int meassures = 10;
+
+// Globale variabler
+unsigned long lastMess;
+unsigned int periods[meassures];
+
+// Gjør at dersom det gjøres kalkulasjoner med listen så blir den ikke endret hvis det kommer en ny interupt
+bool calc = false;
+
+
+void setup() {
+  // Setter opp en interupt på r_in pinnen, måler perioden
+  attachInterrupt(digitalPinToInterrupt(r_in), FreqMess, RISING);
+
+  // Setter utgangene riktig
+  pinMode(u_out, OUTPUT);
+  pinMode(b_out, OUTPUT);
+
+  // Oppsett av timer interrupt
+  Timer1.initialize(baudrate); // baudrate mikrosekund mellom hver gang den regner ut frekvensen
+  // Argumentet i "attachInterrupt" bestemmer hvilken funskjon som er interrupt handler
+  Timer1.attachInterrupt(calcFreq);
+
+  //Debug
+  Serial.begin(9600);
+}
+
+void loop() {
+  // Wait for interupt
+  delay(10);
+}
+
+// Denne regner om en liste med perioder om til en frekvens
+unsigned int microPeriodToFreq() {
+  unsigned int period = 0;
+
+  for (int i = 0; i < meassures; ++i) {
+    period += periods[i];
+  }
+  Serial.println(period);
+  period = period / meassures;
+  
+  return (1 / period) * pow(10, 6);
+}
+
+// Flytter listen med perioder nedover og lager plass til neste.
+void movePeriods() {
+  for (int i = 0; i < meassures - 1; ++i) {
+    periods[i + 1] = periods[i];
+  }
+}
+
+// Denne måler faktisk frekvensen. 
+void FreqMess() {
+  // Dersom det regnes og leses fra listen, ikke endre på den. 
+  if (!calc) {
+    movePeriods();
+    Serial.println("Meassure");
+    // Setter den nye målingen ved å finne differansen siden sist den ble målt
+    periods[0] = micros() - lastMess;
+    lastMess = micros();
+  }
+
+}
+
+// Denne trigges med baudrate hastighet, Endrer på utgangene i forhold til kravene som er satt i variablene f_0 og f_1
+void calcFreq() {
+  calc = true;
+  unsigned int freq = microPeriodToFreq();
+  Serial.println(freq);
+  if (freq > f_0 * lowB || freq < f_0 * highB) {
+    digitalWrite(b_out, LOW);
+    digitalWrite(u_out, HIGH);
+  }
+  else if (freq > f_1 * lowB || freq < f_1 * highB) {
+    digitalWrite(b_out, HIGH);
+    digitalWrite(u_out, HIGH);
+  }
+  else {
+    digitalWrite(b_out, LOW);
+    digitalWrite(u_out, LOW);
+  }
+  calc = false;
+}

D9/D9Arduino/D9Arduino.ino

@@ -0,0 +1,87 @@
+/*  Program to measure the frequenncy of a input, on digital pin 8
+ *  Made by Oyvind Skaaden
+ */
+#include <FreqMeasure.h>  // Library for measuring the frequency
+#define r_in 8 // Pinnen som brukes til å lese frekvensen
+
+// Pinner som skal skrives til
+#define u_out 6
+#define b_out 7
+
+// Frekvensene som blir brukt til demodulering
+const unsigned int f0 = 325;
+const unsigned int f1 = 750;
+
+// Diverse kalkulasjoner for å kompensere for at frekvensen kan leses 
+// eller være feil på
+const float offs = 0.05;
+const float lowB = 1 - offs;
+const float highB = 1 + offs;
+
+// Hvor mange målinger som skal snittes
+const unsigned int maxCount = 10;
+
+// #### Globale verdier ####
+double sum = 0;
+unsigned int count = 0;
+
+// Variabel for en timeoutfunksjon
+unsigned long mesTime = 0;
+
+void setup() {
+  // Starter en seriel kommunikasjonsport for å kunne bruke det 
+  // demodulerte signalet gjennom feks en data
+  Serial.begin(9600);
+  // Start opp måling av frekvenser på pinne 8
+  FreqMeasure.begin();
+
+  // Setter pinmode til utgangspinnene
+  pinMode(u_out, OUTPUT);
+  pinMode(b_out, OUTPUT);
+}
+
+void loop() {
+  // Dersom biblioteket kan lese frekvenser...
+  if (FreqMeasure.available()) {
+    // Time-out funksjonen
+    mesTime = millis();
+    
+    // Summer sammen målinger for å snitte dem
+    sum = sum + FreqMeasure.read();
+    count = count + 1;
+    if (count > maxCount) {
+      // Snitt målingene for å gi en bedre måling
+      float freq = FreqMeasure.countToFrequency(sum / count);
+
+      // Her er grensene for hva som er lav og høy bit på FSK signalet.
+      if (freq > f0 * lowB && freq < f0 * highB) {
+        digitalWrite(b_out, LOW);
+        digitalWrite(u_out, HIGH);
+        Serial.print("LOW  : ");
+      }
+      else if (freq > f1 * lowB && freq < f1 * highB) {
+        digitalWrite(b_out, HIGH);
+        digitalWrite(u_out, HIGH);
+        Serial.print("HIGH : ");
+      }
+      else {
+        digitalWrite(b_out, LOW);
+        digitalWrite(u_out, LOW);
+        Serial.print("OFF  : ");
+      }
+      Serial.println(freq);
+      sum = 0;
+      count = 0;
+    }
+  }
+  else{
+    // Time-out funksjonen, dersom du ikke får noe signal på 10 ms, 
+    // sett alle utganger til LOW
+    if (millis() - mesTime > 10){
+      digitalWrite(b_out, LOW);
+      digitalWrite(u_out, LOW);
+      Serial.println("OFF");
+      delay(10);
+    }
+  } 
+}

D9/clangTex.tex

@@ -0,0 +1,67 @@
+\usepackage{xcolor}
+\usepackage{listings}
+\usepackage{courier}
+
+\usepackage{listingsutf8}
+
+\definecolor{mGreen}{rgb}{0,0.6,0}
+\definecolor{mGray}{rgb}{0.5,0.5,0.5}
+\definecolor{mPurple}{rgb}{0.58,0,0.82}
+\definecolor{backgroundColour}{rgb}{0.95,0.95,0.92}
+
+\lstdefinestyle{CStyle}{
+    basicstyle=\ttfamily,
+    commentstyle=\color{mGreen},
+    keywordstyle=\color{magenta},
+    stringstyle=\color{mPurple},
+    frame=single,   
+    breakatwhitespace=false,         
+    breaklines=true,                 
+    captionpos=b,                    
+    keepspaces=true,                   
+    numbersep=5pt,                  
+    showspaces=false,                
+    showstringspaces=false,
+    showtabs=false,                  
+    tabsize=2,
+    language=C
+}
+
+\lstdefinestyle{PyStyle}{
+    commentstyle=\color{mGreen},
+    keywordstyle=\color{magenta},
+    stringstyle=\color{mPurple},
+    basicstyle=\footnotesize,
+    frame=single,   
+    breakatwhitespace=false,         
+    breaklines=true,                 
+    captionpos=b,                    
+    keepspaces=true,                   
+    numbersep=5pt,                  
+    showspaces=false,                
+    showstringspaces=false,
+    showtabs=false,                  
+    tabsize=2,
+    language=Python
+}
+
+\lstset{literate=
+  {á}{{\'a}}1 {é}{{\'e}}1 {í}{{\'i}}1 {ó}{{\'o}}1 {ú}{{\'u}}1
+  {Á}{{\'A}}1 {É}{{\'E}}1 {Í}{{\'I}}1 {Ó}{{\'O}}1 {Ú}{{\'U}}1
+  {à}{{\`a}}1 {è}{{\`e}}1 {ì}{{\`i}}1 {ò}{{\`o}}1 {ù}{{\`u}}1
+  {À}{{\`A}}1 {È}{{\'E}}1 {Ì}{{\`I}}1 {Ò}{{\`O}}1 {Ù}{{\`U}}1
+  {ä}{{\"a}}1 {ë}{{\"e}}1 {ï}{{\"i}}1 {ö}{{\"o}}1 {ü}{{\"u}}1
+  {Ä}{{\"A}}1 {Ë}{{\"E}}1 {Ï}{{\"I}}1 {Ö}{{\"O}}1 {Ü}{{\"U}}1
+  {â}{{\^a}}1 {ê}{{\^e}}1 {î}{{\^i}}1 {ô}{{\^o}}1 {û}{{\^u}}1
+  {Â}{{\^A}}1 {Ê}{{\^E}}1 {Î}{{\^I}}1 {Ô}{{\^O}}1 {Û}{{\^U}}1
+  {Ã}{{\~A}}1 {ã}{{\~a}}1 {Õ}{{\~O}}1 {õ}{{\~o}}1
+  {œ}{{\oe}}1 {Œ}{{\OE}}1 {æ}{{\ae}}1 {Æ}{{\AE}}1 {ß}{{\ss}}1
+  {ű}{{\H{u}}}1 {Ű}{{\H{U}}}1 {ő}{{\H{o}}}1 {Ő}{{\H{O}}}1
+  {ç}{{\c c}}1 {Ç}{{\c C}}1 {ø}{{\o}}1 {å}{{\r a}}1 {Å}{{\r A}}1
+  {€}{{\euro}}1 {£}{{\pounds}}1 {«}{{\guillemotleft}}1
+  {»}{{\guillemotright}}1 {ñ}{{\~n}}1 {Ñ}{{\~N}}1 {¿}{{?`}}1
+}
+
+%numberstyle=\tiny\color{mGray},
+%numbers=left, 
+%backgroundcolor=\color{backgroundColour},   

D9/kode/eksempelkode_D9/eksempelkode_D9.ino

@@ -0,0 +1,36 @@
+// Eksempel kode for oppsett av timer-interrupt for en konstant samplingsfrekvens
+
+#include <TimerOne.h>
+/* Om du ikke har innstallert dette biblioteket
+gå til Sketch -> Include library -> Manage Libraries
+Søk opp TimerOne og innstaller*/
+
+// Globale variaber
+volatile int sample; // Holder siste sample
+bool newSample; // Støtte varibel for å sjekke om ny sample er tatt
+
+
+void setup() {
+  // Oppsett av timer interrupt
+  Timer1.initialize(500); // 500 mikrosekund mellom hver sample -> gir F_s = 2kHz
+  // Argumentet i "attachInterrupt" bestemmer hvilken funskjon som er interrupt handler 
+  Timer1.attachInterrupt(takeSample); 
+}
+
+void loop() {
+  
+  if(newSample){
+    // Ny sample er tatt
+
+    /*** Kjør magi her ***/
+    
+    newSample = false;
+  }    
+}
+
+// Interrupt-handler (denne kalles ved hvert interrupt)
+void takeSample(void){
+  sample = analogRead(0); // Sampler på A0
+  newSample = true;
+}
+