--- title: "Oppsumering av TFE4146" description: Oppsummering av faget TFE4146 høsten 2020. math: true permalink: /:path date: 2020-11-20 --- {% include utilities/toc.html %} ## Grunnleggende om halvledere ### Historie * **1830** - Mekanisk * **1944** - Elektromekanisk * **1946** - Releer og radiorør * **1948** - Transistor * **1958** - Første IC * **1971** - Første mikroprosessor * **2020** - Der i er i dag med nanoelektronikk Moores lov forutser hvor mange transistorer det er plass til per areal. Skal dobles hver 18-24 måneder. ### Halvledere ![Oversikt over halvledere, metaller og isolatorer](./figures/conductivity.png) ### Atomer og elektroner #### Uskarphetsrelasjonen $$ \Delta x \cdot \delta p_x \geq \frac{\hbar}{2} $$ #### Paulti prinsippet > To like fermioner kan ikke ha den samme kvantetilstanden. #### Schrödingers likning $$ - \frac{\hbar ^2}{2m}\frac{\partial^2 \Psi(x,t)}{\partial x^2} + V(x)\Psi(x,t) = -\frac{\hbar}{j}\frac{\hbar ^2}{2m}\frac{\partial \Psi(x,t)}{\partial t} $$ ##### Løsninger $$ \psi(x) = Ae^{\pm ikx} \quad E= \frac{\hbar^2 k^2}{2m}$$ Partikkel i en "boks". ![Partikkel i en boks](figures/particleBox.png) ![Tette bånd](figures/tetteBonds.png) ### Effektiv masse $$ m^* = \frac{\hbar ^2}{\frac{d^2 E}{d k^2}} $$ Ser på krumningen til energien i k-rommet. Høy kromming er liten effektiv masse, og vica versa. ### Intrisisk materiale Inneholder bare en type materiale. $$ n = p = n_i $$ Der $n$ er tettheten av frie elektroner i lednignsbånd (CB), målt i $\text{cm}^{-3}$. $p$ er tettheten av hull i valensbåndet (VB), målt i $\text{cm}^{-3}$. Og $n_i$ er den intrisiske elektrontettheten, målt i $\text{cm}^{-3}$. ![Intrisisk materiale](figures/intrinsic.png) ### Ekstrinsiske materialer Disse er intrinsiske materialer som er dopet med et donor eller akseptor materiale. I Si er det typisk As (Arsenik, donor), eller B (Bor, akseptor). #### n-type $$ n_0 \gg p_0,n_i $$ Der $n_0$ er elektrontettheten i termisk likevekt. #### p-type $$ p_0 \gg n_0,n_i $$ Der $n_0$ er elektrontettheten i termisk likevekt. ### Elektron-Hull-par i intrinsiske materialer Elektroner og hull genereres og rekominerer kontinuerlig. $$ r_i = g_i $$ $$ r_i = \alpha n_0 p_0 = \alpha n_i^2 = g_i $$ ![Bærertetthet](figures/dos.png) ### Bærertetthet Hvordan beskrive hvordan $e^-$ og $h^+$ er fordelt i CB og VB. $$ \delta n(E) = N(E) \cdot f(E) \cdot \delta E $$ Der * $\delta n(E)$ er tettheten av $e^-$ i CB. * $N(E)$ er mulige av elektrontilstander * $f(E)$ er Fermi-Dirac sannsynlighetsfordelingen * $\delta E$ er energidifferansen vi ser på. I tilfellet over, er det $E_g$. Finnes flere typer * Isotropisk båndstruktur * Anisotropisk båndstruktur $$ N_C(E) = 4\pi \left(\frac{2m^*}{h^2}\right)^{\frac{3}{2}}\cdot E^\frac{1}{2} $$ #### Fermi-Dirac $$ f(E) = \frac{1}{1 + \exp{\frac{E - E_F}{k_B T}}} $$ ##### Fermi-Dirac ved forskjellige dopinger ![Fermi-Dirac ved forskjellige dopinger](figures/fermiDirac.png) I et intrinsisk materiale ligger fordelingen midt i båndapet. For en n-type doping vil fordelingen bevege seg mot CB, og i p-type vil den bevege seg mot VB. #### Frie elektroner og hull Ved å se på "summen" av elektrontilstander, $ N_C $ og sannsynligheten for å finne dem der. $$ \int_{0}^\infty f(E)N_C(E) dE $$ Gir oss en likning for frie elektroner i termisk likevet. $$ n_0 = \underbrace{2\left(\frac{2\pi m_n^* k_B T}{h^2}\right)^\frac{3}{2}}_{N_c} e^{-\frac{E_C - E_F}{k_B T}} $$ Som forkortet, og på samme måte for $p_0$ $$ n_0 = N_c e^{-\frac{E_C - E_F}{k_B T}}, \qquad N_c = 2\left(\frac{2\pi m_n^* k_B T}{h^2}\right)^\frac{3}{2} $$ $$ p_0 = N_v e^{-\frac{E_F - E_V}{k_B T}}, \qquad N_v = 2\left(\frac{2\pi m_p^* k_B T}{h^2}\right)^\frac{3}{2} $$ #### Noen resultater $$ n_0 p_0 = N_c N_v e^{-\frac{E_g}{k_B T}} $$ $$ n_i p_i = N_c N_v e^{-\frac{E_g}{k_B T}} $$ Som sammen med $n_i = p_i$, gir følgende: $$ n_0 p_0 = n_i^2 $$ Dette gir oss igjen $$ n_0 = n_i e^{-\frac{E_F - E_i}{k_B T}} $$ $$ p_0 = n_i e^{-\frac{E_i - E_F}{k_B T}} $$ #### Noen eksempler på bærertetthet ![DOS](figures/carrierDensity.png) ### Drift av ladningsbærere Drifter i alle retninger, ikke noen som er preferert. Litt som en biesverm. Dersom det påtrykkes et elektrisk felt, vil partiklene fremdeles drifte, men de vi ha en netto bevegelse i en retning. Elektroner vil bevege seg mot feltet, og hull vil bevege seg med. Strømmen er beskrevet av følgende: $$ J_x = q(n\mu_n + p\mu_p)E_x $$ Der $$ \mu_n = \frac{q \tau}{m_n^*} \quad \text{og} \quad \mu_p = \frac{q \tau}{m_p^*} $$ ### Hall-effekten Halleffekten kan brukes til å se på mobiliteten til majoritetsladningsbærerene. F.eks. hull i p-type er majoritetsladningsbærere. ![Hall-effekten](figures/HallEffect.png) Vi bruker Lortenz kraften, gitt som under: $$ \vec{F} = q\left(\vec{E} + \vec{v}\times\vec{B}\right)$$ Ved påtrykt strømm, $J_x$ og magnetfelt $B$ vil det settes opp et elektrisk felt mellom kontaktene A og B. La halvlederen være en p-type, da vil, pga. Lorenz-kraften gjøre at hull beveger seg mot kontakten A. Og dermed lage et målbart elektrisk felt fra A til B. Motsatt felt for n-type med samme strøm og magnetfelt. Tettheten vil da være gitt som under. $$ E_y = \frac{J_x}{qp_0}B_z = R_H J_x B_z $$ $$ R_H \equiv \frac{1}{qp_0} $$ Som gir følgende $$ p_0 = \frac{I_x B_z}{q t V_{AB}} $$ ### Diffusjon Natrulig prosess , som å blande melk i kaffe/te eller hvordan oksygen tas opp i kroppen. > Diffusjon er å utligne konsentrasjonsforskjeller over tid, ved bruk av en tilfeldig prosess. To viktige parameter i diffusjon: * Spredningstiden $\tau$, gjennomsnittlig spredningsintervall * Spredningslengden $\bar{l}$, gjennomsnittlig lengde mellom spredninger #### Elektronfluxen gitt av diffusjon For elektroner: $$ \phi_n(x) = -D_n \frac{dn(x)}{dx}, \quad \text{der } D_n = \frac{\bar{l}^2}{2\tau} $$ For hull: $$ \phi_p(x) = -D_p \frac{dp(x)}{dx}, \quad \text{der } D_n = \frac{\bar{l}^2}{2\tau} $$ $D_n$ og $D_p$ kalles diffusjonskonstantene. #### Strømmen gitt av diffusjon For elektroner: $$ J_n^\text{diff} = q D_n \frac{dn(x)}{dx} $$ For hull: $$ J_p^\text{diff} = -q D_p \frac{dp(x)}{dx} $$ #### Strømmen gitt av diffusjon med påsatt elektrisk felt For elektroner: $$ J_n(x) = q\mu_n n(x) E(x) + q D_n \frac{dn(x)}{dx} $$ For hull: $$ J_p(x) = q\mu_p p(x) E(x) - q D_p \frac{dp(x)}{dx} $$ Der summen av disse gir den totale strømmen: $$ J(x) = J_n(x) + J_p(x) $$ ### Einsteinrealasjonen > I termisk likevekt går det ingen netto strøm. Dermed må det settes opp et E-felt for å kompensere driftsstrømmen. $$ J_p(x) = q\mu_p p(x) E(x) - q D_p \frac{dp(x)}{dx} = 0 $$ Som gir: \begin{align\*} E(x) &= \frac{D_p}{\mu_p}\cdot \frac{1}{p_0(x)}\cdot \frac{dp(x)}{dx} \\\\\ E(x) &= \frac{D_p}{\mu_p}\cdot \frac{1}{k_B T}\left(\frac{dE_i(x)}{dx} - \frac{dE_F(x)}{dx} \right) \end{align\*} Ved termisk likevekt er $\frac{dE_F(x)}{dx} = 0$ og $\frac{dE_i(x)}{dx} = qE(x)$. Dermed får vi Einsteinrelasjonen: $$ \frac{D}{\mu} = \frac{k_B T}{q} $$ ### Kontinuitetslikningen Viser sammenheng mellom endring i hulltetthet og strømmenm gjennom et areale. ![Kontinuitet av strømmer](figures/continuityEq.png) $$ \frac{\partial \delta n(x,t)}{\partial t} = \phantom{-}\frac{1}{q}\frac{\partial J_n(x,t)}{\partial x} - \frac{\delta n}{\tau_n} $$ $$ \frac{\partial \delta p(x,t)}{\partial t} = -\frac{1}{q}\frac{\partial J_p(x,t)}{\partial x} - \frac{\delta p}{\tau_p} $$ ### Steady State Anta det lyses, med konstant effekt, på ene enden av en bit med n-type halvleder. ![Bit med halvleder](figures/steadyStateBar.png) Man kan videre anta at det er en konstant hulltetthet på enden med lyset. $$ \delta p(x=0) = \Delta p $$ Fra diffusjon kan man anta at hullene diffunderer ut over i biten. Siden det ikke er noen tidsavhengighet i hullkonsentrajsonen vil diffusjonsliknignen bli: $$ \frac{d^\delta p}{dx^2} = \frac{\delta p}{D_p \tau_p} \equiv \frac{\delta p}{L_p^2} $$ Der $ L_p \equiv \sqrt{D_p \tau_p} $. Denne har en generell løsning: $$ \delta p = C_1 \exp{\frac{x}{L_p}} + C_2 \exp{\frac{-x}{L_p}} $$ Og med grensebetingelser, $\delta p(x=0) = \Delta p$ og $\delta p(x \rightarrow \infty) = 0$, gir det oss: $$ \delta p(x) = \Delta p \exp{\frac{-x}{L_p}} $$ ### Haynes-Shockley eksperimentet Eksperiment som gir informasjon om minoritetsladningsbærere. ![Haynes-Shockley Teori](figures/haynes-ShockleyTheory.png) Vi bruker prinsippet om steady state for å finne mobiliteten til minoritetsladningsbærere og diffusjonskonstanten. Ved å trykke på en strøm på ene siden, vil vi få et E-felt over halvlederen. Ved å deretter sende inn en lyspuls på ene enden, vil det kunne detekteres en utsmørt versjon av pulsen etter en tid $t_d$. ![Haynes-Shockley Eksperiment](figures/haynes-ShockleyExp.png) ## PN-overganger Vi vet at bitene i ugangspunlket er nøytrale. Dermed ved termisk likevekt er følgende sant. $$ \frac{d E_F}{ d x} = 0 $$ $$ n_n \gg n_p $$ $$ p_p \gg p_n $$