%Dokumentinnstillinger:--------------------------------- %Ved å google flitting kan du finne ut hva de forskjellige tingene her betyr, og hvordan du kan gjøre eventuelle endringer. \documentclass[11pt,norsk]{elsys-design} \usepackage{subfig} \tikzset{opampdownlbl/.style={ below, draw=none, append after command={ (\tikzlastnode.north) edge ([shift={(-5pt,0pt)}]\tikzlastnode.north) edge ([shift={(+5 pt,0 pt)}]\tikzlastnode.north) }}, opampuplbl/.style ={ above, draw=none, append after command={ (\tikzlastnode.south) edge ([shift={(-5pt,0pt)}]\tikzlastnode.south) edge ([shift={(+5pt,0pt)}]\tikzlastnode.south) }} } \heading{Designnotat} \title{Trekant-oscillator} \author{Øyvind Skaaden} \version{1.0} \date{\today} \begin{document} \maketitle %Automatisk generert innholdsfortegnelse:------------------ \toc %Selve rapporten:------------------------------------------ \section{Problembeskrivelse} \label{sec:innledning} Vi vil ta for oss design av et system som vist i \figref{pic:blokkskjema} \begin{figure}[htbp] \centering \includegraphics[width=0.7\textwidth]{pics/blokkskjema.png} \caption{Blokkskjema for trekant-oscillator.} \label{pic:blokkskjema} \end{figure} Systemet skal kun ha en driftsspenning, og skal produsere en trekantpuls med frekvens $f_0 $, eller periode $T_0 = \frac{1}{f_0} $. Det skal kun være et avvik på $\Delta f_{max} = 10\ 000 $ ppm. Amplituden er ikke viktig i dette systemet. \section{Prinsipiell løsning} \label{sec:prinsipielllosning} Det er flere måter å generere en trekantpuls, men i dette designet skal operasjonsforsterkere brukes, opamp fra nå av. Det vil bli tatt utgangspunkt i et teknisk notat \cite[notat]{notat} og oppgave 3 på øving 3 \cite[øving 3]{oving3} for å beskrive en prinsipiell løsning. I både det tekniske notatet og øvingen er kretsen i \figref{fig:trekantkrets}. \begin{figure}[htbp] \centering \begin{circuitikz} \draw (0,0) node[op amp,yscale=-1](opamp){} (opamp.+) to [short,-] ++(-1,0) to [R,l_=$R_1$,-] ++(0,-2) to [short,-] ++(0,-1) coordinate(v2v3) (opamp.+) to [short,*-] ++(0,1.5) coordinate(leftR) to [R,l=$R_2$] (leftR-|opamp.out) to [short,-*] (opamp.out) node[below]{$v_1$} coordinate(V1) (opamp.-) to node[ground]{} ++(0,-1) (opamp.up) ++(0,-.5) node[opampdownlbl]{$-V$} -- (opamp.up) (opamp.down) ++(0,.5) node[opampuplbl]{$+V$} -- (opamp.down) (opamp.+) to node[below]{$v_3$}(opamp.+) (5,-0.5) node[op amp](opamp){} (opamp.-) to[R,l_=$R$,-](V1) (opamp.-) to[short,*-] ++(0,1.5) coordinate(leftC) to [C,l^=$C$] (leftC-|opamp.out) to [short,-*](opamp.out) to [short,-o] ++(1,0) node[right]{$v_2$} (opamp.+) to node[ground]{} ++(0,-1) (opamp.out) to [short,-] ++(0,-2) to [short,-](v2v3) ; \end{circuitikz} \caption{Skjema for prinsipiell løsning.} \label{fig:trekantkrets} \end{figure} I denne kretsen vil punktet $v_2 $ ha trekantpulsform, sentrert rundt $0$V. Dette signalet blir brukt til å drive kretsen. Her er motstandene $R_1 $ og $R_2 $ en spenningsdeler for inngangspenningen $v_3 $. $v_3 $ har formen til $v_2$, men lavere grunnet spenningsdeleren. Opampen som ligger etter $v_3 $ er en komparator og $v_1$ vil da gå mot driftsspenning $+V$ dersom $+ $ inngangen eller $v_3 $ er større enn $-$ (jord) og mot $-V$ dersom $v_3$ er lavere enn jord (negativ spenning). Den høyre delen, med en opamp, en motstand $R$ og kondensator $C$ er en integrator. Den vil integrere inngangssignalet med hensyn på tidskonstanten $\tau$ som oppstår mellom $R$ og $C$. Dersom vi integrerer en firkantpuls vil vi få en trekantpuls. Vi vet fra øving 3 at spenningen $v_o $ i integrator som i \figref{fig:integrator} er gitt ved \begin{align} v_o = -\frac{1}{\tau}\int v_i \ \text{d}t \label{eq:integrator} \end{align} Der $v_i$ er inngangsspenningen. \begin{figure}[htbp] \centering \begin{circuitikz} \draw (5,-0.5) node[op amp](opamp){} (opamp.-) to[R,l_=$R$,-o]++(-2,0) coordinate(Vi) node[left]{$v_i$} (opamp.-) to[short,*-] ++(0,1.5) coordinate(leftC) to [C,l^=$C$] (leftC-|opamp.out) to [short,-*](opamp.out) to [short,-o] ++(1,0) node[right]{$v_o$} (opamp.+) to node[ground]{} ++(0,-1) ; \end{circuitikz} \caption{Skjema for en integrator.} \label{fig:integrator} \end{figure} Her vil $\tau$ si hvor lang til det tar for spenningen $v_o $ når metning/driftsspenning. Vi ønsker at denne både skal gå opp og ned på en periode. Dermed må $ T = 2\tau \Leftrightarrow \tau = \frac{1}{2} T $. Vi ønsker å gå både opp og ned fordi vi ønsker å få en symetrisk og kontinuerlig trekantpuls. Da må vi starte og stoppe på samme sted. Vi kan velge $R{_1}$ og $R{_2}$ slik at spenningen $v{_3}$ ikke overstiger en terskelspenning der opampen begynner å oppføre seg merkelig. Vi har dermed formelen \begin{align} \tau &= \frac{1}{2} T = \frac{1}{2f} \nonumber \\ &\Updownarrow \nonumber \\ f &= \frac{1}{2\tau} = \frac{1}{2RC} \end{align} Der $f$ er ønsket frekvens, $T$ er ønsket periode og $\tau$ er tidskonstanten til integratoren. $R_1 $ og $R_2 $ kan velges slik at $v_3$ holder seg innenfor en terskelspenning, og at $R_2 > R_1$ \section{Realisering og test} \label{sec:realisering} Trekantgeneratoren i dette designet har en ønsket frekvens på $3000$Hz. Vi kan da regne ut en tau ut i fra dette tallet. $$ \tau = \frac{1}{2 \cdot 3000 \text{Hz}} = \frac{1}{6} \cdot 10^{-3} \ \text{s} = \frac{1}{6}\ \text{ms} $$ Siden $\tau = RC $ kan vi velge en av verdiene $R$ eller $C$ for å finne den andre. Setter $C = 68$nF. Da blir \begin{align*} R &= \frac{\tau}{C} \\ R &= \frac{\frac{1}{6} \cdot 10^{-3} \ \text{s}}{68 \cdot 10^{-9}\text{F}} \\ R &\approx 2451\Omega \end{align*} Vi kan runde dette opptil $2500\Omega = 2\text{k}5\Omega$ Opampen som brukes i kretsen er en LF353P opamp. Den oppfører seg litt merkelig dersom spenningene inn på $+$ og $-$ er over $|4.2\text{V}|$. Vi har driftsspenninger $+V=5$V og $-V=-5$V. Velger derfor $R_1 = 4\text{k}7\Omega $ og $R_2 = 10\text{k}\Omega $ slik at spenningen $v_3 < |4.2\text{V}|$. Vi har da komponentverdier \begin{table}[htbp] \centering \begin{tabular}{|c|c|} \hline\hline Komponent & Verdi \\\hline \hline $R_1$ & $4\text{k}7\Omega$ \\ $R_2$ & $10\text{k}\Omega$ \\ $R$ & $2\text{k}5\Omega$ \\ $C$ & $68$nF \\ OpAmp & LF353P \\ \hline \hline \end{tabular} \caption{Utregnede komponentverdier.} \label{tab:kompnenter} \end{table} Kobler opp kretsen etter figur \ref{fig:trekantkrets} med verdier fra tabell \ref{tab:kompnenter}. Siden motstanden $R = 2\text{k}5\Omega$ ikke er en standard motstand bruker vi flere andre typer. Resultatet er følgende $$ R = 2\text{k}2\Omega + 270\Omega + 39\Omega = 2509\Omega$$ Med dette koblet opp som vist i figur \ref{pic:ferdigKrets} \begin{figure}[htbp] \centering \subfloat[Ferdig fungerende krets.]{\includegraphics[width=0.45\textwidth]{pics/RenKrets.png}\label{pic:renKrets}} \hfill \subfloat[Ferdig fungerende krets med navn.]{\includegraphics[width=0.45\textwidth]{pics/KretsMedNavn.png}\label{pic:kretsMedNavn}} \caption{Ferdig krets, med og uten navn.} \label{pic:ferdigKrets} \end{figure} Kretsen ble også målt med oscilloscop for å sjekke frekvensen. Se figur \begin{figure} \centering \includegraphics[width=\textwidth]{grafer/Trekantpuls3k.png} \caption{Måligner av frekvens og utseende på spenninger $v_2$ (trekantpuls) og $v_1$ (firkantpuls).} \label{graph:pyGraph} \end{figure} Målt frekvens er på $2.9999$kHz eller $2999.9$Hz. Dette er innenfor avviket på $10\ 000$ ppm unna $3000$Hz. \clearpage \section{Konklusjon} \label{sec:konklusjon} Ettersom kretsen var uhyre nærme målet på $3000$Hz, kan vi si at kretsen fungerte veldig bra. Målet var $3000$Hz, og kretsen klarte å produsere en trekantpuls som hadde en frekvens på $2999.9$Hz. Noe som også er godt innenfor avviket på $10\ 000$ ppm. \section{Takk} Takk til Ulrik Bredland for bra samarbeid og gode diskusjoner. %Bibliografi: Legg til flere elementer ved å legge til flere \bibitem:-------- \phantomsection \addcontentsline{toc}{section}{Referanser} \begin{thebibliography}{99} \bibitem{notat} Torstein Bolstad, \emph{Teknisk notat: Trekantgenerator}, NTNU, TTT4260 Elektronisk sysdemdesign og -analyse, 2019. \bibitem{oving3} ELSYS, \emph{Øving 3}, NTNU, TTT4260 Elektronisk sysdemdesign og -analyse, 2019. \end{thebibliography}{} \clearpage \appendix %Tillegg. Flere tillegg legges til ved å lage flere sections:----------------- \end{document}